Samle sammen, bygge opp

Alle de små restegarnsnøstene mine ble til 150 hekleruter. Alle de små rutene blir til et teppe. En rute av gangen. Det tar litt tid. Men nå er teppet stort nok til å varme meg mens jeg jobber videre med det.

På vei mot et lappeteppe. (C) Ingrid M Kielland

Det tar tid å endre samfunnet også. Men det skjer, bit for bit. Noen som spiser mindre kjøtt, noen som kjører mindre bil, noen som hopper av fast fashion-toget, noen som dyrker egne grønnsaker. Noen som velger annerledes. Noen som krever endring. Plutselig går det fortere. Det eneste som ikke hjelper er å gjøre ingenting.

Inspirasjon

Hvor kommer ideer fra? Som regel fra andre. Noen har tenkt noe, prøvd noe nytt, gjort noen nye erfaringer eller lest en bok som har lært dem noe – og så har de delt tankene og erfaringene sine på en måte som når meg via en samtale, et avisinnlegg, et bilde på Instagram eller et radioprogram. Noen ganger merker jeg inspirasjonen med det samme. Andre ganger er den som et frø som plantes og først lenge etterpå blir til en konkret tanke og kanskje til en handling.

Jeg tror det fineste komplimentet jeg kan få er å høre at jeg har inspirert noen. Det betyr at noe jeg har sagt eller gjort har fått en positiv betydning utover meg selv.

I helga hørte jeg en historie som inspirerte meg. Den handlet om å endre perspektiv. En familie på fire opplevde at de bodde trangt. De planla å bygge ut huset sitt. Eller flytte til en større nybygd leilighet. Begge deler var dyrt og tidkrevende, men hverdagen ville bli bedre med mer plass tenkte de. Likevel, planene tok tid og var slitsomme. En dag bestemte de seg for å prøve noe annet. De ryddet. De kvittet seg med ting de ikke lenger trengte, justerte lengden på noen møbler som tok for stor plass slik de sto nå, og plutselig hadde de mer plass der de var. De sparte bokstavelig talt et millionbeløp. Og de var kanskje mer fornøyde enn de ville ha blitt i et større hus med mer rot.

Selv bor jeg i et digert hus med masse boder og masse rot. Det er mye som kan være kjekt å ha. Likevel bør jeg nok se på noe av rotet med nye øyne. Men kanskje det aller mest inspirerende med denne historien er det med å bruke litt tid på å finne andre løsninger for å oppnå det man vil ha, i stedet for å prøve å løse det med å kjøpe noe nytt. Jeg tror kanskje det kan spare en for langt mer enn bare penger.

Hva gjør vi med flyreisene?

Det å reise med fly er en av de aller største bidragene til nordmenns klima-fotavtrykk. Nå vi vet at gjennomsnittsnordmannen og -kvinnen slipper ut 11,5 tonn CO2-ekvivalenter i året, og at én enkelt flyreise kan utgjøre mellom 0,5 til 1,5 tonn CO2 avhengig av hvor langt du reiser, så er det ingen tvil om at det å kutte ned på antall flyturer kan ha stor effekt. Likevel viser undersøkelser at de færreste av oss har lyst til å ofre flyturene. Også jeg, som ikke liker å fly, velger altfor ofte flyet. I vinterferien var jeg for eksempel i London med mann og ett barn. Jeg sjekket hvorvidt det var mulig å ta turen med tog i stedet for fly. Fasit var at vi med buss og tog fra Tromsø ville brukt 3 døgn hver vei – og da blir det ikke mye tid igjen av en ukes skoleferie. Så det ble flyet.

Påskeliljer i Hyde park – ikke uten dårlig klimasamvittighet. (c) Ingrid M Kielland

Den store klimabelastningen ved flytransporten er et stort paradoks. Samtidig som Norge setter seg ambisiøse klimamål fortsetter vi å bygge ut kapasiteten til flyene i form av flere rullebaner og større flyplasser. Det henger ikke på greip! Og sannheten er vel at vi er nødt til å gå i oss selv og gjøre noe med prioriteringene våre. Den eldste ungdommen vår på 16 år ble ikke med til London. Han tilbragte vinterferien hjemme i Tromsø sammen med besteforeldrene, fordi han ikke ville ta den ekstra flyturen. “Jeg trenger ikke å dra til London nå”, som han sa. Den svenske 16-åringen Greta Thunberg som har blitt berømt for sin skolestreik for klimaet sluttet å fly for flere år siden – og hun fikk foreldrene sine til å kutte ut sine flyreiser, ikke bare på fritida men også i jobbsammenheng. Ansatte på universitetene i Bergen og Oslo har krevd reduksjon i sine institusjoners flyreiser. Jeg lar meg inspirere av alle disse eksemplene – og særlig ungdommene. Det er på tide at vi voksne lytter.

Vi kan ikke fortsette å si at vi vil kutte i klimagassutslippene samtidig som vi lever som før. Målet mitt for resten av 2019 er å fly så lite som overhodet mulig. Det kan bety at jeg må avstå fra noen reiser som jeg ellers ville ha tatt, og at jeg må bruke lenger tid på de reisene jeg tar. Det kommer ikke til å bli enkelt, og det er ikke sikkert at jeg kommer ned i null. Det er heller ikke poenget. Det viktigste er ikke at én enkeltperson lever et perfekt utslippsfritt liv – men at vi alle sammen beveger oss i retning av mindre utslipp. Også mindre fly-utslipp.

Miljøvennlige kjøp?

Så hva slags innkjøp kan vi kalle “miljøvennlige”? Ett mulig svar er kanskje kjøp av produkter som hjelper oss å løse et miljøproblem. Det finnes mange produsenter og butikker som tilbyr økologiske og miljøvennlige produkter. Da jeg skulle avslutte kjøpefri-året mitt nå i februar bestemte jeg meg for å endelig kjøpe noe jeg lenge har hatt lyst på, nemlig en ny gjenbrukskopp og en ny matboks. Begge deler er miljøvennlige i den grad vi klarer å bruke dem til å unngå engangskopper og engangsemballasje. Ikke bare én gang, men mange ganger. Og da hjelper det kanskje at vi har fine alternativer?

Fjæratur med fin lunsj. (c) Ingrid M Kielland

Jeg kjøpte en Joco kopp av glass med silikonlokk og en Eco Brotbox i stål fra BeEcoshop. Etter noen ukers bruk er jeg godt fornøyd. Fordelen med glasskopp framfor plastkoppen jeg hadde fra før er at det blir mindre “plastsmak” av teen, og silåikonlokket sitter utrolig godt på. En ulempe er silikonen trekker til seg støv. Jeg har brukt en liten tøypose som emballasje til koppen i veska, og den har allerede vært med på reise til London (ikke særlig miljøvennlig!) hvor de fleste kafeer og kaffesjapper gir en ganske god rabatt til kunder som har med egen kopp. Dette bør vi få i Tromsø også! Matboksen er litt tyngre enn plastmatbokser. Til gjengjeld er den tett og veldig fin synes jeg. Jeg har også kjøpt en sånn guppy-vaskepose til den syntetiske klesvasken. Så langt har jeg ikke kommet helt inn i vanen med å bruke den. Der må jeg bare skjerpe meg.

Kan vi kjøpe oss fri fra miljøproblemer?

Vi lever i et samfunn der det aller meste kan kjøpes for penger. Og vi har vent oss til at de fleste problemer har en løsning til salgs. Uansett om det gjelder uren hud (kjøp kvisekrem og bli uimotståelig), en kjedelig dag på jobben (kjøp Coca Cola Light og ta et heterenormativt Coca Cola Light break), manglende mobildekning (kjøp trådløst internett fra Telenor og få en seilbåt på kjøpet) eller mensen (kjøp OB og få frihet i en liten eske) – den mest nærliggende løsningen er i følge reklamen som omgir oss alltid å kjøpe noe.

Miljøforurensing og klimaendringer er kanskje det aller største problemet vi har stått overfor som mennesker så langt. Og selvsagt er det mange som ønsker å selge en løsning. Mange av løsningene er godt ment, og forhåpentligvis virker de også. Rensemaskiner som skal samle opp plastsøppel til havs og vaskeposer for å fjerne mikroplast fra klesvasken, for eksempel. Begge deler er absolutt gode tiltak, særlig hvis de holder det de lover. Dongeribukser av økologisk bomull, elektriske biler og håndvaskede babyblader av økologisk dyrket salat er andre eksempler på produkter som selges som en løsning på miljøproblemer. Hvis man trenger en ny dongeribukse er det nok bedre med økologisk bomull. Samtidig er det verdt å spørre seg om miljøprofilen til produktet virkelig er så god som produsentene lover, og om dette produktet virkelig løser problemet. Eller om det heller er sånn at det virkelige problemet for produsenten er manglende salg, og miljølovnadene mest er en del av innpakningen.

Og altfor ofte er miljø- og klimaproblemer et resultat av at vi har kjøpt og forbrukt for mye, ikke for lite. Da er løsningen vanvittig enkel – og billig: Ikke sats på å kjøpe en løsning! Hvis vi for eksempel kan få på plass ordninger som hindrer byggebransjen og hver enkelt av oss fra å kaste plastsøppel i naturen blir det mindre behov for rensemaskiner. I tillegg kan vi kanskje slippe å drikke vårt eget plastsøppel i framtida? (En ny studie av mikroplast i norske innsjøer viser at det er like mye plast i Mjøsa som i Nordsjøen.) Hvis vi kan finne den neste dongeribuksa vår på Fretex er det bedre enn en ny av økologisk bomull. Og hvis vi har en gammel bensinbil som fortsatt virker er det sannsynligvis bedre å kjøre den så lite man kan enn å erstatte den med en ny elbil som krever masse energi og råvarer til produksjon.

Isopor er noe jeg finner mye av i fjæra. Jeg mistenker at mye av den stammer fra fiskeindustri og byggebransje. Det burde være mulig å innføre panteordninger og/eller lovreguleringer som hindrer at dette havner i havet. (c) Ingrid M Kielland

Når det er sagt så hender det jo at det er gode grunner til å kjøpe ting likevel, og hvis det vi da kjøper i alle fall ikke er med på å gjøre problemet større så er det fint. Jeg har nettopp bestilt en pakke til meg selv med noen ting som har potensiale til å være mer løsning enn problem. Produktomtale følger!

Noe å holde i hånda

Jeg har lyst til å skrive noe om garn og håndarbeid, og hvorfor det er viktig for meg. Men jeg sliter litt med å finne inngangen. Det jeg skriver, eller leser, blir noen ganger så abstrakt og uhåndgripelig. Og det er som regel da jeg griper etter garnet og pinnene. Det å sitte med et strikketøy eller annet håndarbeid i hendene gir nettopp håndgripelighet. Det å kjenne teksturen på garnet, om det er et litt grovt og rustikt ullgarn, et loddent mohairgarn eller et glatt alpakkagarn med litt silke i, bevege pinnene eller heklenåla i kjente rytmer opp og ned, frem og tilbake, og se at det skapes noe nytt av det, en ny form som ikke var der fra før. Det kan være meditativt, eller bare en måte å forankre oppmerksomheten litt mer i øyeblikket. Tankene som vandrer rundt omkring blir på en måte trukket ned i hendene og festes der. For meg er det å strikke eller hekle også en måte å lytte på. I vanskelige situasjoner kan strikketøyet være et anker, noe å holde seg fast i.

Farger og tekstur er en viktig del av gleden med å jobbe med garn i hendene. (c) Ingrid M Kielland

Da jeg innledet det kjøpefrie året mitt i fjor lurte jeg på om jeg kom til å ha nok garn til hele året. Men ettersom jeg endte opp med å kjøpe en god del garn til gaveproduksjon hadde jeg fortsatt halvannet kilo igjen ved årsskiftet. Målet mitt nå er å bruke opp alt dette. Jeg har heklet 150 bestemorruter av den typen som er på bildet. Nå strikker jeg stripete votter og de to aller største nøstene skal bli til et stripete sjal. Det haster litt med å bli ferdig. Jeg har nemlig allerede bestilt en premie, og den kan ikke åpnes før målet om tom garnkasse er nådd. Fortsettelse følger!

Et kjøpefritt år – hvordan gikk det?

For et år siden trodde jeg at jeg kanskje hadde satt meg et litt for hårete nyttårsforsett. Et helt år med kjøpefri, det vil si uten å kjøpe noe klær, sportsutstyr eller generelt “stæsj” til meg selv. Selv om jeg langt fra var noen utpreget shopper fra før, kjente jeg på at jeg hadde mer enn nok av alt, og at det kunne være på sin plass med en pause. Men jeg lurte på om det var litt for ekstremt å skulle ha helt kjøpefri, og at det ville bli vanskelig å gjennomføre. Det føltes absolutt som en utfordring. Hvordan har det gått?

Jeg hadde definert følgende regler for kjøpefriåret: 

1. Jeg skal ikke kjøpe nye klær, nytt sportsutstyr eller nye ting til meg selv. Denne regelen har jeg fulgt nesten til punkt og prikke. Unntakene har vært et nytt underskjørt og knestrømper til bunaden min i anledning konfirmasjon, samt to blomsterkrukker i forbindelse med innkjøp av planter. Og bøker, som jeg ikke hadde satt opp en klar regel for. Mest e-bøker men også noen få på papir. I stedet for å kjøpe ting når jeg følte jeg trengte eller hadde lyst på noe har jeg prøvd å finne måter å bruke det jeg allerede hadde på nye måter. Jeg hadde for eksempel lyst på en bakebolle i keramikk. Det viste seg at den store salatbollen i keramikk som sto i skapet fungerte helt utmerket til baking også.

2. Hvis noe jeg har blir ødelagt skal jeg primært forsøke å reparere det (det er lov å kjøpe reservedeler), eventuelt prøve å kjøpe nytt via bruktsalg. Jeg har reparert en god del ting dette året, både klær og hvitevarer. Fortsatt har jeg mange plagg liggende som trenger litt kjærlighet og omsorg. Jeg har i veldig liten grad kjøpt ting brukt. Det kunnr jeg nok bli flinkere på.

3. Det er lov å kjøpe ting som ungene mine trenger (klær, utstyr), hygieneartikler, forbruksvarer (lys, servietter o.l.), blomster, fotobøker og gaver – men jeg skal alltid undersøke muligheten for å bruke noe jeg har fra før eller kjøpe brukt først. Her har jeg kjøpt litt av alle disse tingene. I tillegg har jeg kjøpt en del notatbøker. Men jeg merker at jeg har blitt flinkere til å undersøke hva vi har først og er mer kritisk til hva som trengs. Jeg har også blitt flinkere til å velge miljøvennlige alternativer som sjampo og deodorant i fast form uten plastemballasje, eller svanemerkede lys. 

4. Det er også lov å gjøre langsiktige investeringer dersom de er strengt nødvendige og/eller miljøvennlige. Av førstnevnte type er materialer til å bygge rekkverk til verandaen på hytta, av sistnevnte er ny rentbrennende peis. Disse investeringene står fortsatt på vent. Derimot har jeg gjennomført en oppgradering av belysning hjemme med nye led-spotter og dimmere som skal redusere strømforbruket og gi færre utskiftinger av pærer.

5. To mulige unntaksregler: Jeg vurderer å åpne for å kjøpe noe til meg selv i sommerferien, og å kjøpe garn på visse vilkår. Disse unntakene har jeg ikke hatt bruk for. Men jeg har kjøpt garn i forbindelse med gaver.

Fasit er at det har vært mye enklere enn jeg hadde trodd på forhånd å være “kjøpefri”. Og viktigst av alt: Det har vært befriende. Nå som året er over føler jeg ikke noe spesielt behov for å løpe ut og kjøpe noe spesielt heller. Det er ikke noe jeg føler at jeg har savnet, snarere tvert i mot. Jeg har fått mer tid og mer glede av å fokusere på å bruke det jeg har fremfor å skaffe meg noe annet. 

Veien videre? Jeg har ikke helt staket den ut enda. Men jeg holder bloggen i live. Håper den kan inspirere andre som går i lignende tanker. Frihet er så mangt. Men den er sjelden til salgs! 

20181227_130134