Miljøvennlige kjøp?

Så hva slags innkjøp kan vi kalle “miljøvennlige”? Ett mulig svar er kanskje kjøp av produkter som hjelper oss å løse et miljøproblem. Det finnes mange produsenter og butikker som tilbyr økologiske og miljøvennlige produkter. Da jeg skulle avslutte kjøpefri-året mitt nå i februar bestemte jeg meg for å endelig kjøpe noe jeg lenge har hatt lyst på, nemlig en ny gjenbrukskopp og en ny matboks. Begge deler er miljøvennlige i den grad vi klarer å bruke dem til å unngå engangskopper og engangsemballasje. Ikke bare én gang, men mange ganger. Og da hjelper det kanskje at vi har fine alternativer?

Fjæratur med fin lunsj. (c) Ingrid M Kielland

Jeg kjøpte en Joco kopp av glass med silikonlokk og en Eco Brotbox i stål fra BeEcoshop. Etter noen ukers bruk er jeg godt fornøyd. Fordelen med glasskopp framfor plastkoppen jeg hadde fra før er at det blir mindre “plastsmak” av teen, og silåikonlokket sitter utrolig godt på. En ulempe er silikonen trekker til seg støv. Jeg har brukt en liten tøypose som emballasje til koppen i veska, og den har allerede vært med på reise til London (ikke særlig miljøvennlig!) hvor de fleste kafeer og kaffesjapper gir en ganske god rabatt til kunder som har med egen kopp. Dette bør vi få i Tromsø også! Matboksen er litt tyngre enn plastmatbokser. Til gjengjeld er den tett og veldig fin synes jeg. Jeg har også kjøpt en sånn guppy-vaskepose til den syntetiske klesvasken. Så langt har jeg ikke kommet helt inn i vanen med å bruke den. Der må jeg bare skjerpe meg.

Kan vi kjøpe oss fri fra miljøproblemer?

Vi lever i et samfunn der det aller meste kan kjøpes for penger. Og vi har vent oss til at de fleste problemer har en løsning til salgs. Uansett om det gjelder uren hud (kjøp kvisekrem og bli uimotståelig), en kjedelig dag på jobben (kjøp Coca Cola Light og ta et heterenormativt Coca Cola Light break), manglende mobildekning (kjøp trådløst internett fra Telenor og få en seilbåt på kjøpet) eller mensen (kjøp OB og få frihet i en liten eske) – den mest nærliggende løsningen er i følge reklamen som omgir oss alltid å kjøpe noe.

Miljøforurensing og klimaendringer er kanskje det aller største problemet vi har stått overfor som mennesker så langt. Og selvsagt er det mange som ønsker å selge en løsning. Mange av løsningene er godt ment, og forhåpentligvis virker de også. Rensemaskiner som skal samle opp plastsøppel til havs og vaskeposer for å fjerne mikroplast fra klesvasken, for eksempel. Begge deler er absolutt gode tiltak, særlig hvis de holder det de lover. Dongeribukser av økologisk bomull, elektriske biler og håndvaskede babyblader av økologisk dyrket salat er andre eksempler på produkter som selges som en løsning på miljøproblemer. Hvis man trenger en ny dongeribukse er det nok bedre med økologisk bomull. Samtidig er det verdt å spørre seg om miljøprofilen til produktet virkelig er så god som produsentene lover, og om dette produktet virkelig løser problemet. Eller om det heller er sånn at det virkelige problemet for produsenten er manglende salg, og miljølovnadene mest er en del av innpakningen.

Og altfor ofte er miljø- og klimaproblemer et resultat av at vi har kjøpt og forbrukt for mye, ikke for lite. Da er løsningen vanvittig enkel – og billig: Ikke sats på å kjøpe en løsning! Hvis vi for eksempel kan få på plass ordninger som hindrer byggebransjen og hver enkelt av oss fra å kaste plastsøppel i naturen blir det mindre behov for rensemaskiner. I tillegg kan vi kanskje slippe å drikke vårt eget plastsøppel i framtida? (En ny studie av mikroplast i norske innsjøer viser at det er like mye plast i Mjøsa som i Nordsjøen.) Hvis vi kan finne den neste dongeribuksa vår på Fretex er det bedre enn en ny av økologisk bomull. Og hvis vi har en gammel bensinbil som fortsatt virker er det sannsynligvis bedre å kjøre den så lite man kan enn å erstatte den med en ny elbil som krever masse energi og råvarer til produksjon.

Isopor er noe jeg finner mye av i fjæra. Jeg mistenker at mye av den stammer fra fiskeindustri og byggebransje. Det burde være mulig å innføre panteordninger og/eller lovreguleringer som hindrer at dette havner i havet. (c) Ingrid M Kielland

Når det er sagt så hender det jo at det er gode grunner til å kjøpe ting likevel, og hvis det vi da kjøper i alle fall ikke er med på å gjøre problemet større så er det fint. Jeg har nettopp bestilt en pakke til meg selv med noen ting som har potensiale til å være mer løsning enn problem. Produktomtale følger!

Noe å holde i hånda

Jeg har lyst til å skrive noe om garn og håndarbeid, og hvorfor det er viktig for meg. Men jeg sliter litt med å finne inngangen. Det jeg skriver, eller leser, blir noen ganger så abstrakt og uhåndgripelig. Og det er som regel da jeg griper etter garnet og pinnene. Det å sitte med et strikketøy eller annet håndarbeid i hendene gir nettopp håndgripelighet. Det å kjenne teksturen på garnet, om det er et litt grovt og rustikt ullgarn, et loddent mohairgarn eller et glatt alpakkagarn med litt silke i, bevege pinnene eller heklenåla i kjente rytmer opp og ned, frem og tilbake, og se at det skapes noe nytt av det, en ny form som ikke var der fra før. Det kan være meditativt, eller bare en måte å forankre oppmerksomheten litt mer i øyeblikket. Tankene som vandrer rundt omkring blir på en måte trukket ned i hendene og festes der. For meg er det å strikke eller hekle også en måte å lytte på. I vanskelige situasjoner kan strikketøyet være et anker, noe å holde seg fast i.

Farger og tekstur er en viktig del av gleden med å jobbe med garn i hendene. (c) Ingrid M Kielland

Da jeg innledet det kjøpefrie året mitt i fjor lurte jeg på om jeg kom til å ha nok garn til hele året. Men ettersom jeg endte opp med å kjøpe en god del garn til gaveproduksjon hadde jeg fortsatt halvannet kilo igjen ved årsskiftet. Målet mitt nå er å bruke opp alt dette. Jeg har heklet 150 bestemorruter av den typen som er på bildet. Nå strikker jeg stripete votter og de to aller største nøstene skal bli til et stripete sjal. Det haster litt med å bli ferdig. Jeg har nemlig allerede bestilt en premie, og den kan ikke åpnes før målet om tom garnkasse er nådd. Fortsettelse følger!

Et kjøpefritt år – hvordan gikk det?

For et år siden trodde jeg at jeg kanskje hadde satt meg et litt for hårete nyttårsforsett. Et helt år med kjøpefri, det vil si uten å kjøpe noe klær, sportsutstyr eller generelt “stæsj” til meg selv. Selv om jeg langt fra var noen utpreget shopper fra før, kjente jeg på at jeg hadde mer enn nok av alt, og at det kunne være på sin plass med en pause. Men jeg lurte på om det var litt for ekstremt å skulle ha helt kjøpefri, og at det ville bli vanskelig å gjennomføre. Det føltes absolutt som en utfordring. Hvordan har det gått?

Jeg hadde definert følgende regler for kjøpefriåret: 

1. Jeg skal ikke kjøpe nye klær, nytt sportsutstyr eller nye ting til meg selv. Denne regelen har jeg fulgt nesten til punkt og prikke. Unntakene har vært et nytt underskjørt og knestrømper til bunaden min i anledning konfirmasjon, samt to blomsterkrukker i forbindelse med innkjøp av planter. Og bøker, som jeg ikke hadde satt opp en klar regel for. Mest e-bøker men også noen få på papir. I stedet for å kjøpe ting når jeg følte jeg trengte eller hadde lyst på noe har jeg prøvd å finne måter å bruke det jeg allerede hadde på nye måter. Jeg hadde for eksempel lyst på en bakebolle i keramikk. Det viste seg at den store salatbollen i keramikk som sto i skapet fungerte helt utmerket til baking også.

2. Hvis noe jeg har blir ødelagt skal jeg primært forsøke å reparere det (det er lov å kjøpe reservedeler), eventuelt prøve å kjøpe nytt via bruktsalg. Jeg har reparert en god del ting dette året, både klær og hvitevarer. Fortsatt har jeg mange plagg liggende som trenger litt kjærlighet og omsorg. Jeg har i veldig liten grad kjøpt ting brukt. Det kunnr jeg nok bli flinkere på.

3. Det er lov å kjøpe ting som ungene mine trenger (klær, utstyr), hygieneartikler, forbruksvarer (lys, servietter o.l.), blomster, fotobøker og gaver – men jeg skal alltid undersøke muligheten for å bruke noe jeg har fra før eller kjøpe brukt først. Her har jeg kjøpt litt av alle disse tingene. I tillegg har jeg kjøpt en del notatbøker. Men jeg merker at jeg har blitt flinkere til å undersøke hva vi har først og er mer kritisk til hva som trengs. Jeg har også blitt flinkere til å velge miljøvennlige alternativer som sjampo og deodorant i fast form uten plastemballasje, eller svanemerkede lys. 

4. Det er også lov å gjøre langsiktige investeringer dersom de er strengt nødvendige og/eller miljøvennlige. Av førstnevnte type er materialer til å bygge rekkverk til verandaen på hytta, av sistnevnte er ny rentbrennende peis. Disse investeringene står fortsatt på vent. Derimot har jeg gjennomført en oppgradering av belysning hjemme med nye led-spotter og dimmere som skal redusere strømforbruket og gi færre utskiftinger av pærer.

5. To mulige unntaksregler: Jeg vurderer å åpne for å kjøpe noe til meg selv i sommerferien, og å kjøpe garn på visse vilkår. Disse unntakene har jeg ikke hatt bruk for. Men jeg har kjøpt garn i forbindelse med gaver.

Fasit er at det har vært mye enklere enn jeg hadde trodd på forhånd å være “kjøpefri”. Og viktigst av alt: Det har vært befriende. Nå som året er over føler jeg ikke noe spesielt behov for å løpe ut og kjøpe noe spesielt heller. Det er ikke noe jeg føler at jeg har savnet, snarere tvert i mot. Jeg har fått mer tid og mer glede av å fokusere på å bruke det jeg har fremfor å skaffe meg noe annet. 

Veien videre? Jeg har ikke helt staket den ut enda. Men jeg holder bloggen i live. Håper den kan inspirere andre som går i lignende tanker. Frihet er så mangt. Men den er sjelden til salgs! 

20181227_130134

Ikke helt kjøpefri jul

Det ble jul i år også, ja. Og det ble en fin jul, med både nysnø, Deilig er jorden, nydelig julemiddag og glade barn. På forhånd hadde jeg tenkt litt på dette med jul og kjøpefri. Hvordan gikk det?

1. Jeg har ikke kjøpt noe nytt til meg selv i forbindelse med jula, verken klær, strømpebukse eller ny julepynt. I stedet har jeg kost meg med å finne fram kubbenissene jeg lagde som barn, dorullnissene som ungene har laget, juletrepynten vi kjøpte som nygifte og den vakre og altfor dyre lysestaken jeg kjøpte en bekmørk november da eldste var liten.

2. Ønsket om nye julegardiner ble løst ved at både jeg og mamma lette i alle boder til vi fant de gamle stuegardinene som jeg skulle arve for tre år siden men som aldri ble hengt opp. Før nå.

3. Vi droppet adventskalender med smågaver eller sjokolader i år. I stedet hadde vi aktivitetskalender med enkle juleforberelser (det har vi alltid) og høytlesing fra adventsboka Snøsøsteren. Det holdt litt hardt når yngste så på de bugnende gavekalenderne hos noen av vennene, så noen få ganger ble det hengt opp en liten gave fra skapet (såpe, tannbørst o.l) i tillegg til aktivitetslappene på kalenderen. Men alt i alt tror jeg alle var fornøyde med å ikke spise sjokolade eller åpne gaver hver dag i desember.

4. Men jeg har ikke vært fanatisk. Både ungene og mannen har fått kjøpegaver. Ikke så mange småting men større og ordentlige ting som de har ønsket seg og trenger og som kommer til å bli brukt.

5. De fleste andre som får gaver fra meg har fått noe hjemmelaget. Enten hjemmestrikkede sokker, votter eller luer, eller hjemmebakte julebrød, brente mandler og lignende. Hjemmelagde gaver krever også noen innkjøp da. Jeg har kjøpt endel garn, mel og mandler f.eks.

6. Man skulle kanskje tro at ett års kjøpefri ville bety at jeg fikk en lang ønskeliste til jul. Sånn var det ikke. Jeg følte ikke at det var så veldig mye jeg manglet eller trengte nytt. Det jeg ønsket meg, og fikk, var en ny pysjamas, hjemmesnekrede fuglehus, hjemmestrikka votter, husflid i form av en nydelig lokalprodusert treskål, noen bøker, og de aller fineste egenproduserte gavene i form av et bilde og et keramikk-lyshus fra ungene mine. Mannen og jeg fikk også litt mat og drikke, gavekort til innkjøp av ny brødrister og lokalprodusert bivokspapir.  Ja, også fikk jeg en nydelig ring av Mannen – sånn i kategorien “I don’t want something I need. I want something I want, something pretty.” 20181225_133350

7. Akilleshælen min hver eneste jul er at jeg kjøper inn altfor mye mat og godteri. Sånn ble det visst i år også. Jeg skal gjøre mitt beste for at alt blir spist opp og ikke kastet. Selv om det nok betyr at vi må utsette den sunne og godterifrie starten på året litt… 😉

Håper alle nyter langsomme romjulsdager nå i helga. Det er fint å kunne synke litt sammen nå som året er på det mørkeste. Neste blogginnlegg blir en liten oppsummering av det kjøpefrie året. Hvordan har det gått? Og hva nå?

Det blir jul. Uansett.

Jeg er en juleperson. Jeg elsker julas røde lys og varme hjerter. Men jula er også en tid med altfor mye stress. Ikke minst kjøpestress. Og rydde- og vaskestress. Og gavestress. Og selv om det er lett å si at det ikke er sånn det skal være så er det også altfor lett å glemme. Så derfor sier jeg det en gang til, til meg selv og til alle andre som kanskje også kjenner på julestresset: Det blir jul. Uansett. Og det er ikke pynten, maten eller gavene det kommer an på. Det er oss. Og måten vi er sammen på.

Mitt juleforsett i år er å gjøre litt mindre og lytte litt mer. Så enkelt. God jul!

20181218_113928

Grønn uke mot svart fredag

Jeg er generelt sett ganske positiv til å låne utenlandske markeringer og fester som kan tilføre noe nytt og positivt til Norge. Halloween synes jeg for eksempel er en artig og fin måte å lage litt lys og moro i en nokså mørk og grå høsthverdag. Men konseptet Black Friday, eller Black Week, som mange av de store butikkjedene har valgt å innføre i Norge de siste årene er virkelig en meningsløs og dessuten utelukkende kommersiell greie. Å bruke massiv markedsføring og lokketilbud for å få nordmenn til å handle enda mer enn vanlig en måned før jul er rett og slett ganske usmakelig. Mange tenker nok at det er en fin anledning til å kjøpe billige julegaver, men det er fort å gå seg vill i tilbudsjungelen og kjøpe mer og dyrere ting enn man egentlig hadde tenkt eller har råd til. Det er dessuten mye som tyder på at mange butikker jukser med prisene og får tilbudene til å se bedre ut enn de egentlig er. I stedet for svart fredag er det enkelte butikker som velger å benytte anledninga til å fremme grønne verdier. Nettbutikken Be Eco Shop har for eksempel gående en gjenbruks- og reparasjonskonkurranse på Instagram hele denne uka. De velger dessuten å stenge nettbutikken sin i 12 timer på selve Black Friday. Det synes jeg er en veldig god måte å vri på hele greia. Jeg tror egentlig ikke butikken taper noe på det heller, tvert i mot får de masse kred og god omtale i egen kundegruppe, for eksempel her i bloggen min. Jeg har deltatt i konkurransen, men tenkte samtidig jeg ville dele noen kjøpefrie tips til en grønn anti-svart uke her også. Håper noen vil la seg inspirere!

  1. Berg stumpene: I mørketida synes jeg det er veldig deilig å pynte litt inne med levende lys. Dessverre er det ikke uproblematisk i et miljøperspektiv. Mange lys lages helt eller delvis av fossile oljeprodukter som parafin, og bidrar dermed til CO2-utslipp og global oppvarming. Også vegetabilske lys kan være problematiske, siden de ofte inneholder palmeolje (palmeoljeproduksjon bidrar til hugst av regnskog i mange land). Det er derfor et godt tips å kjøpe svanemerkede lys, noe som finnes i mange dagligvarebutikker. Men i tillegg er det et poeng å bruke opp stearinlysene helt. Jeg pleier å samle på lysestumper og på restene etter kubbelys, som ofter flyter utover lysfatet etter en stund. Disse kan støpes om til nye lys, for eksempel kan man lage vaskeekte telys i gamle tebokser. 20181119_123416Gamle syltetøyglass gir også kjempefine lys. (Glassene bør helst ha så vid åpning som mulig for å sikre god oksygentilførsel.) Hvis det blir litt stearin igjen i glassene etter at veken er brent ut er det bare å smelte dem og lage nye lys igjen. Det finnes mange fine instruksjoner om hvordan man støper lys på nettet, for eksempel denne. Det er ikke nødvendig å kjøpe noe fancy utstyr bortsett fra veketråd, de fleste av oss har vel noen tomme blikkbokser, blyanter og gamle strømpebukser liggende som kan brukes.
  2. Trådstumper kan også tas vare på og brukes til noe. Jeg pleier å samle på trådstumper fra strikkeprosjektene mine. De fungerer fint som fyllmateriale, for eksempel i julekuler.20181115_095815
  3. Da vi var i Tyskland i sommer kjøpte vi veldig god smoothie på store glassflasker med skrulokk. De var så fine at jeg ikke hadde hjerte til å kaste dem, så de ble med hjem. Med et nytt strikket trekk som ekstra støtdemping blir det en kjempefin drikkeflaske. 20181120_161146
  4. Hjemmestrikk er noe det ligger mye følelser i. Den aller første genseren jeg strikket til Mannen for eksempel. Den ble alt for stor, men han brukte den likevel i noen år. Så havnet den på boden, men kaste den kunne vi jo ikke. I går kveld fant jeg den i en eske (mens jeg egentlig lette etter noe annet, som vanlig), og viste den til tenåringssønnen. Han digger store baggy ullgensere, og ble kjempefornøyd. Jeg også – det å se strikkeplaggene bli brukt er det beste jeg vet.20181122_075044
  5. Det å reparere i stedet for å kjøpe nytt er en utmerket måte å peke nese til Black Friday på. Og dermed fant jeg motivasjonen til å finne fram nål og tråd og endelig fikse det gapende hullet i favoritt-høstjakka mi. Praktisk nok har jakka masse broderier som passer sammen med den ikke akkurat usynlige sømmen jeg lagde. En pysjamas-skjorte og en liten topp fikk også noen runder med sytråden og ble som nye.20181122_123421
  6. Innboksen min har fyltes opp av Black Friday-tilbud hele uka. Jeg har benyttet anledninga til å gå inn og melde meg av alle nyhetslister som sender ut Black Friday-tilbud. Gjerne med tilbakemelding om at det er derfor jeg gjør det.
  7. I stedet for å henge på kjøpesenter i morgen skal jeg være hjemme og kose meg med ungene mine, lage pizza og kanskje noe annet godt.
  8. Pengene du sparer på å IKKE kjøpe noe kan med fordel gis til noen som virkelig trenger det. UNICEF har blant annet en innsamling for barna i Jemen nå.

Ønsker alle en riktig god grønn fredag!