Inspirasjon

Hvor kommer ideer fra? Som regel fra andre. Noen har tenkt noe, prøvd noe nytt, gjort noen nye erfaringer eller lest en bok som har lært dem noe – og så har de delt tankene og erfaringene sine på en måte som når meg via en samtale, et avisinnlegg, et bilde på Instagram eller et radioprogram. Noen ganger merker jeg inspirasjonen med det samme. Andre ganger er den som et frø som plantes og først lenge etterpå blir til en konkret tanke og kanskje til en handling.

Jeg tror det fineste komplimentet jeg kan få er å høre at jeg har inspirert noen. Det betyr at noe jeg har sagt eller gjort har fått en positiv betydning utover meg selv.

I helga hørte jeg en historie som inspirerte meg. Den handlet om å endre perspektiv. En familie på fire opplevde at de bodde trangt. De planla å bygge ut huset sitt. Eller flytte til en større nybygd leilighet. Begge deler var dyrt og tidkrevende, men hverdagen ville bli bedre med mer plass tenkte de. Likevel, planene tok tid og var slitsomme. En dag bestemte de seg for å prøve noe annet. De ryddet. De kvittet seg med ting de ikke lenger trengte, justerte lengden på noen møbler som tok for stor plass slik de sto nå, og plutselig hadde de mer plass der de var. De sparte bokstavelig talt et millionbeløp. Og de var kanskje mer fornøyde enn de ville ha blitt i et større hus med mer rot.

Selv bor jeg i et digert hus med masse boder og masse rot. Det er mye som kan være kjekt å ha. Likevel bør jeg nok se på noe av rotet med nye øyne. Men kanskje det aller mest inspirerende med denne historien er det med å bruke litt tid på å finne andre løsninger for å oppnå det man vil ha, i stedet for å prøve å løse det med å kjøpe noe nytt. Jeg tror kanskje det kan spare en for langt mer enn bare penger.

Hva gjør vi med flyreisene?

Det å reise med fly er en av de aller største bidragene til nordmenns klima-fotavtrykk. Nå vi vet at gjennomsnittsnordmannen og -kvinnen slipper ut 11,5 tonn CO2-ekvivalenter i året, og at én enkelt flyreise kan utgjøre mellom 0,5 til 1,5 tonn CO2 avhengig av hvor langt du reiser, så er det ingen tvil om at det å kutte ned på antall flyturer kan ha stor effekt. Likevel viser undersøkelser at de færreste av oss har lyst til å ofre flyturene. Også jeg, som ikke liker å fly, velger altfor ofte flyet. I vinterferien var jeg for eksempel i London med mann og ett barn. Jeg sjekket hvorvidt det var mulig å ta turen med tog i stedet for fly. Fasit var at vi med buss og tog fra Tromsø ville brukt 3 døgn hver vei – og da blir det ikke mye tid igjen av en ukes skoleferie. Så det ble flyet.

Påskeliljer i Hyde park – ikke uten dårlig klimasamvittighet. (c) Ingrid M Kielland

Den store klimabelastningen ved flytransporten er et stort paradoks. Samtidig som Norge setter seg ambisiøse klimamål fortsetter vi å bygge ut kapasiteten til flyene i form av flere rullebaner og større flyplasser. Det henger ikke på greip! Og sannheten er vel at vi er nødt til å gå i oss selv og gjøre noe med prioriteringene våre. Den eldste ungdommen vår på 16 år ble ikke med til London. Han tilbragte vinterferien hjemme i Tromsø sammen med besteforeldrene, fordi han ikke ville ta den ekstra flyturen. “Jeg trenger ikke å dra til London nå”, som han sa. Den svenske 16-åringen Greta Thunberg som har blitt berømt for sin skolestreik for klimaet sluttet å fly for flere år siden – og hun fikk foreldrene sine til å kutte ut sine flyreiser, ikke bare på fritida men også i jobbsammenheng. Ansatte på universitetene i Bergen og Oslo har krevd reduksjon i sine institusjoners flyreiser. Jeg lar meg inspirere av alle disse eksemplene – og særlig ungdommene. Det er på tide at vi voksne lytter.

Vi kan ikke fortsette å si at vi vil kutte i klimagassutslippene samtidig som vi lever som før. Målet mitt for resten av 2019 er å fly så lite som overhodet mulig. Det kan bety at jeg må avstå fra noen reiser som jeg ellers ville ha tatt, og at jeg må bruke lenger tid på de reisene jeg tar. Det kommer ikke til å bli enkelt, og det er ikke sikkert at jeg kommer ned i null. Det er heller ikke poenget. Det viktigste er ikke at én enkeltperson lever et perfekt utslippsfritt liv – men at vi alle sammen beveger oss i retning av mindre utslipp. Også mindre fly-utslipp.

Miljøvennlige kjøp?

Så hva slags innkjøp kan vi kalle “miljøvennlige”? Ett mulig svar er kanskje kjøp av produkter som hjelper oss å løse et miljøproblem. Det finnes mange produsenter og butikker som tilbyr økologiske og miljøvennlige produkter. Da jeg skulle avslutte kjøpefri-året mitt nå i februar bestemte jeg meg for å endelig kjøpe noe jeg lenge har hatt lyst på, nemlig en ny gjenbrukskopp og en ny matboks. Begge deler er miljøvennlige i den grad vi klarer å bruke dem til å unngå engangskopper og engangsemballasje. Ikke bare én gang, men mange ganger. Og da hjelper det kanskje at vi har fine alternativer?

Fjæratur med fin lunsj. (c) Ingrid M Kielland

Jeg kjøpte en Joco kopp av glass med silikonlokk og en Eco Brotbox i stål fra BeEcoshop. Etter noen ukers bruk er jeg godt fornøyd. Fordelen med glasskopp framfor plastkoppen jeg hadde fra før er at det blir mindre “plastsmak” av teen, og silåikonlokket sitter utrolig godt på. En ulempe er silikonen trekker til seg støv. Jeg har brukt en liten tøypose som emballasje til koppen i veska, og den har allerede vært med på reise til London (ikke særlig miljøvennlig!) hvor de fleste kafeer og kaffesjapper gir en ganske god rabatt til kunder som har med egen kopp. Dette bør vi få i Tromsø også! Matboksen er litt tyngre enn plastmatbokser. Til gjengjeld er den tett og veldig fin synes jeg. Jeg har også kjøpt en sånn guppy-vaskepose til den syntetiske klesvasken. Så langt har jeg ikke kommet helt inn i vanen med å bruke den. Der må jeg bare skjerpe meg.