Kan vi snakke om mensen?

Jeg har lenge tenkt på å skrive et blogginnlegg om hygieneprodukter. Eller altså, menstruasjonsbeskyttelse. Bind og sånt. Det viste seg å være vanskelig. Ikke fordi jeg ikke har noe jeg gjerne vil si om emnet, men fordi jeg støtte på mine egne tabuer. For dette med mensen er faktisk ikke noe jeg snakker noe særlig om – i alle fall ikke min egen menstruasjon. Vi vet alle sammen at de aller fleste damer og jenter blør hver måned i 30-40 år av livet sitt. Men det skjer i så stor grad av hemmelighet og diskresjon som mulig. Mensen skal ikke sees, og helst ikke snakke noe særlig om. Det er til og med vanlig at reklamer for bind og tamponger bruker metaforer og omskrivinger som “frihet i en liten eske”, for å slippe å være altfor tydelige på hva det egentlig er det handler om. For ikke å snakke om den utbredte skikken med at bindreklamer illustrerer rødt blod med bilder av blå væske. Det røde blodet er tabu. Skrekken er at noen skal oppdage at jeg har mensen, enten ved at bindet synes eller enda verre, at det lekker. Flere tiår etterpå kan jeg enda kjenne på skammen fra episoder der dette skjedde.

Mangel på god og tilgjengelig menstruasjonsbeskyttelse er et stort sosialt problem i mange land i verden, og regnes blant annet som en viktig grunn til at mange jenter slutter på skolen eller får stort fravær når de når puberteten – ikke bare i Asia og Afrika men også i land som Storbritannia. I Norge er bind og tamponger stort sett lett tilgjengelige, og kostnadene er relativt lave sett i forhold til andre varer som for eksempel melk, bensin og sjampo. Sånn sett er norske kvinner privilegerte. Det er likevel grunn til å snakke litt om menstruasjonsprodukter for oss også. Moderne engangsbind og tamponger har mange fordeler. De er stort sett tynne, effektive og diskrete i bruk. Men de har noen kostnader, både for brukerne og for miljøet. De fleste engangsbind i dagligvarehandelen inneholder svært mye plast, både i form av innpakning (ofte er hvert enkelt bind innpakket i et eget lag med plast i tillegg til at selve pakken er av plast) men også som en viktig bestanddel i bindet. Tamponger er også innpakket i plast, og noen typer har innføringshylse i plast. Tilsammen blir det mye søppel (ifølge en kilde kastes det 20 milliarder bind, tamponger og innføringshylser i Nord-Amerika hvert år), og både produksjonen, transporten og avfallshåndteringen bidrar til CO2-utslipp. Plasten i bind og truseinnlegg fører også til et tett og fuktig underlivsklima. Mange jenter sliter med sopp og andre underlivsplager blant annet på grunn av dette. Heller ikke tamponger er gunstig for underlivet, siden de absorberer både blod og andre sekreter som trengs for å holde skjeden frisk. Heldigvis finnes det alternativer.

  1. Tøybind er som navnet tilsier vaskbare bind, som regel laget av bomull, hamp og/eller mikrofleece. De finnes i mange ulike varianter, farger og fasonger, og selges etterhvert i mange norske og utenlandske nettbutikker. De fleste har en form for vinger som brettes over trusekanten og festes med trykknapper eller lignende.
  2. Mens-truser er truser som har et innebygd lag med absorberende materialer og et sperrelag som gjør at de kan brukes uten bind. Også her finnes det flere ulike produsenter. Så langt har jeg ikke sett noen norske nettbutikker som selger slike, men det finnes i alle fall flere utenlandske.
  3. Menskopper er et alternativ til tamponger. De er vanligvis laget av myk silikon eller naturgummi, og føres opp i skjeden slik at de samler opp blod. De kan holde på langt mer væske enn en tampong, og må vanligvis bare tømmes to ganger i døgnet (tamponger må byttes minst hver 4. – 6. time). Også disse finnes i mange ulike varianter og farger, og selges både på nettet og i noen butikker (jeg har bl.a. sett dem på klesbutikken Monki).
  4. Det finnes også plastfrie engangsbind og tamponger. Disse selges gjerne på helsekostforretninger.

Siden jeg er en voksen dame med omlag 30 års erfaring med mensen, har jeg testet ut de fleste vanlige varianter av engangsbind og tamponger som er på markedet i Norge, og jeg har også brukt tøybind i mange år. Det siste året har jeg også gjort et nytt forsøk med menskopp, noe jeg ikke ble fortrolig med da jeg prøvde det første gang for mange år siden. Jeg har kommet fram til at en kombinasjon av tøybind og menskopp er den absolutt beste løsningen for meg. Og siden jeg har bestemt meg for å bryte tabuet rundt dette skal jeg ta mot til meg og vise dem frem også.

20180822_094312

Jada, med en liten dekorativ orkidéblomst for å minske stigmaet. (c) Ingrid M Kielland

Hvorfor akkurat denne løsningen? Det handler kanskje aller mest om komfort. Tøybind er mykere enn plastbind, puster og kjennes behagelig mot huden. Menskoppen kan være litt vanskelig å få riktig på plass, men når det sitter slik den skal merkes den stort sett ikke, og den gir god og langvarig beskyttelse. Med et tøybind som ekstra sikring føler jeg meg trygg også på de dagene da jeg blør mye. Det er så klart litt mer arbeid enn med engangsprodukter – menskoppen må skylles og vaskes når den tømmes, og desinfiseres mellom hver mens. Bindene må så klart vaskes, og selv om de går i den vanlige 60-gradersvasken i vaskemaskinen så bør de bløtlegges og forvaskes med flekkfjerningssåpe for optimalt resultat. Til gjengjeld slipper jeg å handle nye bind og tamponger i butikken hver måned.

Økonomisk sett er tøybind og menskopp engangsinvesteringer. Et sett med 9-12 dagbind og noen større nattbind, samt en menskopp, kan koste omlag 1200 – 1500 kroner avhengig av hvor man kjøper dem. Da kan de brukes i mange år – minst ti i følge en produsent, og sannsynligvis lenger. Sammenlignet med et månedlig forbruk av bind og tamponger på kanskje 70 – 100 kr (igjen avhengig av hva slags merker og typer man kjøper, og hvor man kjøper dem) lar det seg fort tjene inn på et drøyt år, og derfra blir det en økonomisk gevinst. Når det gjelder miljø-effekten av tøybind og menskopper i forhold til engangsproduktene vil det selvsagt også avhenge av hvor lenge de brukes, siden produksjonen av gjenbruksprodukter som regel er mer energikrevende enn produksjonen av engangsprodukter. Jeg har ikke funnet gode studier på engangsbind versus tøybind, men det har pågått en langvarig debatt om engangsbleier versus tøybleier, som sannsynligvis vil berøre nokså like faktorer. Fordi bomull er en ressurskrevende plante å dyrke (krever mye jord, vann og kunstgjødsel) er det avgjørende av flergangsprodukter laget av bomull faktisk brukes mange ganger for at det skal være meningsfylt å velge dem fremfor engangsprodukter av plast eller vann. Vask krever også både varmt vann og strøm, og det er derfor et poeng å ikke kjøre egne runder i vaskemaskinen bare med tøybind, men å slenge dem sammen med alt det andre som uansett skal vaskes.

Jeg er generelt litt skeptisk til tankegangen om at vi kan kjøpe oss fri fra miljøproblemene ved å kjøpe massevis av tilsynelatende miljøvennlige produkter, med mindre disse faktisk fører til at vi unngår å forbruke noe annet som er dårligere for miljøet. Jeg vil ikke anbefale noen å kjøpe flergangsprodukter hvis de egentlig tenker at de kommer til å foretrekke engangsproduktene likevel. Da er det bedre å gå for plastfrie alternativer fra helsekostbutikken, eller å oppfordre de store produsentene til å endre på sine produkter og kanskje fjerne noe av plasten. Dessuten er det nok angst og skam forbundet med mensen som det er, og veldig mye annet man kan velge å gjøre for miljøet dersom man helst vil bruke engangsprodukter. Derfor har jeg også valgt å ikke legge lenker til nettbutikker som selger tøybind og menskopper i dette innlegget. Hvis du er interessert i å undersøke temaet nærmere kan du finne mange forskjellige produsenter og distributører ved å søke både på tøybind/menskopp og på cloth pads, menstrual pants eller menstrual cups på nettet. Det viktigste er vel å ha et bevisst forhold til hva du velger å bruke, og hvordan du kan gjøre din foretrukne løsning best mulig for både miljøet, pengeboka og helsen din. Og at vi kan snakke om det.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s