Klar for skolestart

Det er noe litt magisk med høst og starten på et nytt studie- eller skoleår. Siden jeg jobber med lærerutdanning får jeg på en måte skolestart hver høst. Selv om jeg gjerne skulle ha hatt mer ferie er det fint å gå i gang med noe som føles nytt. Blanke ark og fargestifter til. I mange år har jeg pleid å kjøpe meg litt nye ting for å markere oppstarten. I år har jeg funnet en kjøpefri variant:

20180812_233208

En gammel skinnsekk kjøpt da jeg og familien min bodde i Sri Lanka på 90-tallet har fått nytt snørebånd. Termosen min begynner å bli litt bulkete og slitt, men skal helt klart bæres med videre sammen med keep-cup-en som jeg bruker for å slippe unna alle engangskoppene i kantina. Det fine rosa pennalet fikk jeg i bursdagsgave fra søsteren min for mange år siden. Etter å ha ryddet litt i diverse vesker og skuffer fant jeg mer enn nok av fine penner å fylle det med. Det eneste som er nytt er den svarte notatboka. Selv om det noen ganger føles som om tankene går i ring så nytter det ikke å gjenbruke fjorårets notater. Med en liten grønn notatbok til å skrive opp alle ukas gjøremål og huskelister er jeg forhåpentligvis klar til et nytt semester.

Helt rent, helt enkelt

Jepp, verdens miljøproblemer kan være ganske overveldende og uoverkommelige. Og neida, jeg mener ikke at den overordnede løsningen er at hver og en forbruker skal gjøre smarte grønne valg. Men det går faktisk an å gjøre veldig enkle grep som reduserer både plastforbruk og transportbehov, samtidig som vi sparer masse penger. For eksempel når vi velger hva vi skal bruke til å vaske oss med. Varmt vann og såpe, det må vi ha for å bli rene på hendene og ta knekken på bakteriene. Men hvorfor skal såpa komme innpakket i en stor plastflaske? Det siste året har jeg byttet ut flytende håndsåpe med et fast såpestykke i stedet. Oppsiden er at det varer, varer og varer. Ett såpestykke kan vare i minst et halvt år på badet hjemme, eller i årevis på hytta. Den flytende håndsåpa som koster omtrent like mye i butikken, varer kanskje en måned, maks. En av grunnene til det er at den viktigste ingrediensen i håndsåpa ser ut til å være… vann. Såpestykket gir deg mye mer såpe for pengene, og i tillegg mye mindre emballasje. Et såpestykke kommer vanligvis innpakket i en liten pappeske, eller kanskje til og med uten emballasje i det hele tatt. Den flytende håndsåpa kommer i en stor plastflaske, og selv om man kanskje er flink og kjøper refillposer så er det fortsatt en del engangsplast som går med. Transport av håndsåpe versus fast såpe er tilsvarende plasskrevende, vektkrevende og dermed utslippskrevende. Det burde være et enkelt valg. Den største nedsida ved såpestykket sånn som jeg ser det er at det kan bli litt grisete. Man trenger et godt såpefat som drenerer vekk vannet og lar såpa tørke mellom hver gang den blir brukt, og det fatet må gjerne vaskes jevnlig også. Men når det blir gjort ser det jo lekkert ut.

20180808_130431.jpg

Skummende håndsåpe med lavendelduft pynter opp på badet og reduserer plastavfallet på en gang. What´s not to like? (c) Ingrid M Kielland

I sommer har jeg også testet ut sjampo og balsam i fast form. Det syntes jeg virket skikkelig rart første gang jeg hørte om det. Jeg så for meg at det måtte være vanskelig å få nok skum til å vaske håret med fast såpe. Men shamposåpene fra Lush (produktomtale, men ikke spons!) fungerer veldig godt til hårvask. Det er bare å dra såpa over hodebunnen et par ganger, så er det masse skum og lett å vaske med. Balsamsåpa er litt seigere å dra ut i håret, men balsam skal jo heller ikke skumme, bare tilføre fuktighet og pleie til håret. I følge Lush skal en liten såpe vare like lenge som 3 250ml-shampoflasker. Jeg vet ikke om det stemmer, foreløpig har jeg bare brukt mine i halvannen måned, men de ser ikke særlig “oppbrukte” ut, så det virker sannsynlig. Tenk den forskjellen det utgjør i transportvolum og emballasje.

20180808_130313

En 50g shamposåpe og 50g balsambar versus 3 sjampoflasker og 3 balsamer. (c) Ingrid M Kielland

Nedsiden med fast shampo og balsam er at man må behandle dem pent for at de skal holde seg i fast form. Metallboksene som jeg kjøpte sammen med såpene for oppbevaring fungerer bra, men såpene bør egentlig tørke litt mellom hver gang de brukes, og da kan boksen bli litt for tett. Jeg har tatt mine ut av dusjen hver gang, og latt lokket være åpent en stund. Hvis de bare oppbevares i tett boks i dusjen blir det fort for fuktig. Ideelt sett trenger jeg nok en ekstra såpeskål til oppbevaring hjemme, men boksene er supre på reise. Det ser også ut til å være litt forskjell på konsistensen på de ulike sjampoene. De mer porøse typene “smelter” lettere, har det vist seg. (Testpersonene mine på 11 og 15 år er begge veldig fornøyde med sine sjamposåper, men de har blitt veldig myke og vil nok brukes raskere opp av den grunn.)

20180808_124634

Balsam og sjampo etter halvannen måneds bruk. (c) Ingrid M Kielland

Alt i alt er jeg likevel veldig fornøyd, og har planer om å teste ut også deodorant i fast form etterhvert.  Den enkleste måten å bli kvitt plastavfallet på er nemlig å ikke kjøpe det i utgangspunktet.

Mer om fast såpe versus flytende håndsåpe: https://insteading.com/blog/bar-soap-better-liquid-soap/

 

 

På tide å fylle minnekontoen – og fryseren

På lista over bra ting med Norge, kommer ofte allemannsretten ganske høyt opp. Med god grunn. Det er lett å glemme det når det er en selvfølge, men tenk så fantastisk det er at vi i Norge kan gå hvor vi vil i skog, fjell og myr, og høste av naturen mens vi er der. Helt gratis.

20180804_144131

Jeg har vokst opp med å plukke bær på høsten. De siste årene har det av ulike årsaker ikke blitt så mye tid til bærplukking. Heldigvis har jeg vært heldig og fått litt av gavmilde og flittige foreldre, men i år har jeg endelig fått fylt opp litt i fryseren selv. Det fine er at man fyller minnekontoen samtidig. Jeg har plukket blåbær og multer så langt. De førstnevnte finner jeg rett utenfor hyttedøra, de sistnevnte gikk jeg til fjells for å finne. Bonus ble en fin tur sammen med mamma, pappa og eldstesønnen min. 20180804_144108

Gjenbruk av plastemballasje er ikke alltid anbefalt, fordi det kan medføre smitte av farlige stoffer over i maten. Det er visstnok særlig bruk av emballasje beregnet på kalde matvarer til varm og fettholdig mat som kan være problematisk. Jeg håper og tror at de jeg har brukt fungerer greit nok til å fryse ned bær i. Det føles i alle fall litt mer meningsfylt med all den emballasjen hvis den kan brukes flere ganger. I det siste har jeg også begynt å bruke gamle syltetøyglass og lignende til emballasje. Det fungerer fint i fryseren også, men jeg passer på å ikke fylle glassene helt opp med væske, siden vann som kjent utvider seg i frossen tilstand. Hittil i år har jeg fylt opp 5 store (850 ml) yoghurtbegre med multer og diverse mindre beholdere med blåbær. Det er masse multer i fjellet enda, men den begynner å bli vel moden. Blåbærene er bare såvidt modne de plassene jeg har vært, og holder nok i mange uker til. Kanskje jeg får tid til å fylle flere glass før frosten kommer?

20180805_210853