Ferie på skinner

Å reise er å leve. Men hvordan vi reiser betyr noe!

20180705_181609

Toget – en kjærlighetshistorie. (c) Ingrid M Kielland

For ei som har vokst opp i Tromsø, har tog alltid vært noe fremmed og eksotisk. Mine barndoms feriereiser foregikk enten med bil gjennom de nordsvenske skogene, eller med fly til pappas hjemby Trondheim. Toget var noe som suste forbi den nordsvenske campingplassen, som et fjernt tordenvær som ble borte igjen like fort som det kom. Interrailturen som 17-åring forandret verden. Via en busstur til Narvik lå plutselig hele Europa fremfor meg. Vi gikk på toget i én storby, og våknet neste morgen i en ny. Stockholm, København, Amsterdam, Paris, Berlin, Avignon, Venezia, Wien – den litt abstrakte ideen om Europa ble plutselig mer håndfast og tilgjengelig. Etter en lang dags tråkking gjennom smale gater, over torg og forbi kjente landemerker gikk vi på toget igjen og reiste videre til neste land. Det var en spennende måte å reise på, og lyden av toghjulene som hvinende for langs skinnene har blitt lyden av reise og utferdsglede for meg.

Men selv om jeg liker tog, så har de aller fleste reisene mine i livet foregått med fly. Delvis fordi det norske jernbanenettet stanser i Nordland, men også fordi fly er raskt, enkelt i den forstand at man kommer mer direkte fram til ett mål (og går glipp av alle de spennende stoppene underveis), og billig. Faktisk er det billigere å fly fra Tromsø til de fleste store byer i Norge og resten av verden nå enn det var da jeg var 17, samtidig som lønnsnivået har økt betraktelig. Så da er det ikke rart at folk flyr langt oftere og lengre enn før. Selv har jeg i løpet av de siste ti årene reist med fly årlig til Storbritannia, samt til Island, mange ganger til Spania, til Italia, Paris, Estland, København, Stockholm, Bergen, Bodø og Oslo. Noen av turene har vært jobbrelaterte, noen har vært med hele familien, og noen har vært helgeturer med Mannen. Det er to problemer med alle disse flyturene.

20180712_184617

Jeg liker ikke å fly! (c) Ingrid M Kielland

Det første er personlig: Jeg liker ikke å fly. Selv om jeg har flydd hele livet, og selv om jeg vet at det statistisk sett ikke er farlig å fly, så har jeg hatt noen opplevelser med kranglete landingshjul og en birdstrike med påfølgende røyklukt i kabinen. Angsten jeg følte på i disse situasjonene har satt seg i kroppen, og jeg blir urolig og engstelig av alle uventede lyder og bevegelser i lufta. Som det jo er en del av.

Det andre problemet med flyreisene er langt verre, og angår oss alle: Klimagassutslippene som følge av flytrafikk er økende, og i følge en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature utgjør turisme nå nærmere en tiendedel av verdens CO2-utslipp. Dette er verdt å tenke over. Vi nordmenn pleier ofte å unnskylde oss med at vi er så få, og i forhold til alle verdens milliarder så har det ikke så mye å si hva vi gjør. Men flyreiser er ikke jevnt fordelt mellom alle verdens folk. Det er et fåtall av verdens innbyggere som kan skryte på seg samme reiseportefølje som meg de siste tiårene. Og selv om noen av turene jeg har flydd på har vært mer eller mindre nødvendige jobbreiser, så er det mange av dem som har vært ren fornøyelse – en luksus som jeg og vi unner oss fordi vi har råd, men ikke noe som vi må. Det å droppe én eller flere lange flyturer er på mange måter det enkleste og mest effektive hver og en av oss kan gjøre for miljøet. Likevel er ikke nordmenn særlig villige til å gi opp flyturene. I følge en undersøkelse gjort av NHO vil bare 17 % av oss redusere sine flyreiser for å bidra til et grønt skifte. Det kan være mange grunner til at flyturene har blitt en “blind flekk”også for mange som ellers er opptatt av å leve miljøvennlig. Én grunn er kanskje at vi føler at vi trenger å reise for å kunne holde kontakt med venner, kollegaer og familie langt borte, én annen kan være at vi føler at reisene er en måte å kunne oppleve steder og kulturer som er viktige for oss. Eller kanskje vi bare vil være sikret sammenhengende sol i to uker  av sommerferien. For alle som bor nord for Bodø og Fauske er det dessuten ikke så mange alternativer, med mindre man vil starte reisen med veldig mange timer i bil eller buss. Men så var det dette toget fra Narvik da…

Narvik

Verden begynner ved en skinnegang i Narvik. (c) Ingrid M Kielland

Denne sommeren bestemte jeg meg for å gjenoppleve magien fra interrail-somrene for over 20 år siden. Datteren min på 11 år ble med meg, og vi startet reisen vår akkurat som den gang, med bussen fra Tromsø til Narvik. Det var en fin opplevelse, drøyt fire timer i en behagelig buss med gode seter, internettforbindelse, lademuligheter og tid til å høre på podcast sammen. Vel fremme i Narvik gikk turen videre med Svenska Järnväger. Toget fra Narvik til Stockholm tar 19 timer. Med egen sovekupé hele veien kunne vi bare slappe av, lese bøker, kose oss med medbragt matpakke og sitte og se ut av vinduet på de nordsvenske skogene. På kvelden kjørte vi forbi barndommens campingplass-område, og jeg kjente på følelsen av å være med når toget suste forbi. Vognsettet var riktignok litt slitent, og maten i restaurantvogna var ikke noe å rope hurra for. Men jeg fikk fylle opp termosen min med varmt vann helt gratis, banen er elektrifisert (i motsetning til Nordlandsbanen som fortsatt går på diesel) og jeg fikk sove til lyden av hvinende toghjul mot skinnene.

Etter en dag og en natt på hotell i Stockholm (noen luksuser kan man unne seg når man bar blitt voksen og har helårsinntekt) dro vi videre med dagtog fra Stockholm til København. Det tok knappe seks timer, og inkluderte et togbytte i Malmø. I København ble vi værende i fem dager, bodde i leilighet i nærheten av Amager Strandpark og koste oss veldig. Deretter fortsette vi til Berlin, med nok et dagtog via Hamburg. Denne turen skulle ta drøye seks timer til sammen, men siden vi ble forsinket inn til Hamburg fikk vi noen timers venting der på nytt tog med sikre setereservasjoner (alternativt kunne vi ha hoppet på et tidligere tog og satset på å finne oss et ledig sete uten reservasjon). Til sammen brukte vi altså tre dager og en natt av ferien vår på toget. Hvis målet er å komme seg raskest mulig fra A til B kan dette selvsagt høres mye ut. Men hvis man tenker på togreisen som et mål i seg selv blir det annerledes. Jeg synes roen man får på toget til å lese, prate og slappe av er en helt annen enn på et fly. At det tar litt tid gir også en ekstra dimensjon til reisen. Man merker liksom at man er underveis, og ser landskapet når man suser forbi. I Tyskland var det for eksempel både solcelleparker og vindmøller langs skinnene.

Etter en uke i Berlin sammen med Mannen og 15-åringen (som reiste dit med Eurostar-toget fra London) satte vi kursen hjemover til Norge igjen. Egentlig hadde vi planlagt å ta også den turen med tog. Men da jeg skulle bestille billetter i vår sleit jeg med å finne fram på internettsidene til de ulike landenes togselskaper. Nattoget jeg hadde planlagt at vi skulle reise med fra Berlin til Stockholm var først umulig å booke og så plutselig fullt, og dagbillettene til København var ekstremt dyre i følge Deutsche Bahn. I alle fall så vidt jeg kunne forstå av den tyskspråklige bestillings-sida deres. I et anfall av bestillings-panikk endte jeg opp med nettsida til Norwegian, som både var brukervennlig og enkel å finne fram til, og vipps hadde vi flybilletter hjem i stedet. Raskt, joda, men jeg liker fortsatt ikke å fly. I ettertid oppdaget jeg at Danske Statsbaner har brukervennlige bestillingssider for togreiser i hele Europa, såvidt jeg kunne se. Jeg kommer til å satse på dem neste gang. For togkjærligheten holdt seg gjennom ferien, og inntil vi får bygd ut Nord-Norgebanen vil jeg absolutt anbefale alternativet via Narvik til alle som kjenner behovet for å komme ut i verden. Det går alltid et tog.

PS: Buss til Narvik, nattog med egen sovekupè til Stockholm, dagtog til København og deretter Berlin kostet omtrent 3400 kroner for en voksen og et barn. Flybillettene hjem fra Berlin, inkludert drosje til flyplassen, kom på omtrent det samme beløpet.

PPS: Rapport om hvordan det gikk å ha kjøpefri storbyferie følger i neste blogginnlegg.

 

Lenker:

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s