Kjøpefrie tips til storbyferien

Storbyferie + kjøpefri = utfordring?

Shopping ser ut til å være en forventet del av storbyferien. Reisehåndbøkene har gjerne egne kapitler om hvilke butikker og handlegater man bør oppsøke, og hvilke kupp man kan gjøre. Og selv om jeg aldri har vært noen stor shopper, har det også vært en del av mine ferierutiner de siste årene å bruke feriereisene til å gå i butikker, kjøpe klær man ikke finner hjemme, bøker, garn eller artige suvenirer. Så jeg var litt spent på å reise på kjøpefri ferie til tre europeiske storbyer i år. (Faktisk hadde jeg tatt høyde for å kunne gjøre unntak for ferie-suvenirer da jeg skrev opp reglene mine for kjøpefrien i vinter.) Det viste seg heldigvis at det var lett å finne alternativer til shopping, også på storbyferie.

Tips 1: Begrens mulighetene for shopping når du pakker. Vanligvis pleier jeg å tenke at det er lurt med stor koffert med ekstra plass for ferie-innkjøp når jeg er på sommerferie. I år tenkte jeg motsatt. Siden jeg skulle reise med tog brukte jeg en nokså liten ryggsekk (45 l) på turen. Med ekstra løpesko, sandaler, treningstøy og annet tøy i sekken var det lite rom for utskeielser på handlefronten.

IMG_20180628_201145_813

Tips 2: Benytt muligheten til å kjøpe miljøvennlige alternativer til hygieneprodukter du uansett trenger. I Stockholm gikk jeg og 11-åringen amok i fine shampo- og balsamsåper fra Lush. Såpe er supert alternativ til klassisk shampo, særlig på reise. Det tar mye mindre plass, veier mindre og du slipper plastflaska. (Mer om det senere.) Etter å ha testet dem ut dro jeg tilbake til Lush i Berlin og kjøpte til 15-åringen også. Jeg kjøpte også ny hudkrem på turen, siden den gamle var tom.

Tips 3: Gå på stranda og kjøp en is i stedet for å gå i butikker. Da vi var i København bodde vi på Amager og brukte mye tid på den fantastiske strandparken de har laget der.

20180704_142153

Tips 4: Gå i bruktbutikker. I Berlin har de veldig mange bruktbutikker med alt fra gamle teserviser, barneleker, bøker, dataspill, plater og ikke minst klær. Det var masse morsomt å se på selv om man ikke skulle kjøpe noe. 11-åringen fant seg et brukt Pokemon-spill til Nintendoen, og 15-åringen gikk systematisk til verks i second-hand klesmarkedene. I en butikk drevet av Røde Kors fant han to nesten ubrukte jeans (en Levis og en Nudie) som ble solgt til kilopris. Selv så jeg masse fint men kjøpte ingenting. For jeg trengte jo ikke noe, og sekken var full.

20180710_142739

Tips 5: Kjøp mat. Vi bodde i leiligheter både i Danmark og Berlin, noe som ga mulighet for å sjekke ut de lokale matbutikkene. I Berlin bodde vi rett ved en avdeling av øko-supermarkedet Bio Company, og de hadde et imponerende utvalg av alle mulige varer. Vi testet ut mange ulike øko-bruser og øko-godterier i tillegg til brød, ost og yoghurt. I Danmark testet jeg ut utvalget i Too good to go-appen. Jeg kjøpte en forundringspose fra et lokalt bakeri, og hadde ventet meg fire boller eller noe sånt. Det jeg fikk var to brød og 12 wienerbrød! Det var altfor mye mat for meg og 11-åringen, særlig siden vi skulle reise videre dagen etter. Etter å ha tenkt meg om, og tatt mot til meg, stanset jeg et tilfeldig par på gata og spurte om de ville ha litt. De ble kjempeglade for et brød og noen wienerbrød. Husvertene tok også litt heldigvis.

20180704_202105

Tips 6: Det går an å vente utenfor butikken og gjøre noe annet mens de andre sjekker vinyl-utvalget. Strikke litt for eksempel.

20180706_153704

I tillegg er det jo såklart masse andre ting  å gjøre i storbyene enn å handle. Museer, tivoli, akvarium, sightseeing og joggeturer i parken for eksempel. Ingen grunn til å kaste bort tida i butikker.

Noen smeller? Kun én. 15-åringen og jeg forvillet oss inn på en Kusmi tebutikk som hadde salg, og kom i snakk med en fryktelig ivrig selger. Hun kunne ikke engelsk, og jeg kan ikke tysk, men det var veldig vanskelig å unngå å kjøpe noe etter at hun hadde forklart og dratt frem 15 forskjellige tebokser. Te er forsåvidt lov å kjøpe, men jeg hadde jo tenkt å bruke opp den gamle først. Nå står 400 gram nyinnkjøpt te og venter i den øverste hylla på kjøkkenet mens jeg fortsetter med å tømme det gamle just-in-case-lageret mitt. 😉

Ferie på skinner

Å reise er å leve. Men hvordan vi reiser betyr noe!

20180705_181609

Toget – en kjærlighetshistorie. (c) Ingrid M Kielland

For ei som har vokst opp i Tromsø, har tog alltid vært noe fremmed og eksotisk. Mine barndoms feriereiser foregikk enten med bil gjennom de nordsvenske skogene, eller med fly til pappas hjemby Trondheim. Toget var noe som suste forbi den nordsvenske campingplassen, som et fjernt tordenvær som ble borte igjen like fort som det kom. Interrailturen som 17-åring forandret verden. Via en busstur til Narvik lå plutselig hele Europa fremfor meg. Vi gikk på toget i én storby, og våknet neste morgen i en ny. Stockholm, København, Amsterdam, Paris, Berlin, Avignon, Venezia, Wien – den litt abstrakte ideen om Europa ble plutselig mer håndfast og tilgjengelig. Etter en lang dags tråkking gjennom smale gater, over torg og forbi kjente landemerker gikk vi på toget igjen og reiste videre til neste land. Det var en spennende måte å reise på, og lyden av toghjulene som hvinende for langs skinnene har blitt lyden av reise og utferdsglede for meg.

Men selv om jeg liker tog, så har de aller fleste reisene mine i livet foregått med fly. Delvis fordi det norske jernbanenettet stanser i Nordland, men også fordi fly er raskt, enkelt i den forstand at man kommer mer direkte fram til ett mål (og går glipp av alle de spennende stoppene underveis), og billig. Faktisk er det billigere å fly fra Tromsø til de fleste store byer i Norge og resten av verden nå enn det var da jeg var 17, samtidig som lønnsnivået har økt betraktelig. Så da er det ikke rart at folk flyr langt oftere og lengre enn før. Selv har jeg i løpet av de siste ti årene reist med fly årlig til Storbritannia, samt til Island, mange ganger til Spania, til Italia, Paris, Estland, København, Stockholm, Bergen, Bodø og Oslo. Noen av turene har vært jobbrelaterte, noen har vært med hele familien, og noen har vært helgeturer med Mannen. Det er to problemer med alle disse flyturene.

20180712_184617

Jeg liker ikke å fly! (c) Ingrid M Kielland

Det første er personlig: Jeg liker ikke å fly. Selv om jeg har flydd hele livet, og selv om jeg vet at det statistisk sett ikke er farlig å fly, så har jeg hatt noen opplevelser med kranglete landingshjul og en birdstrike med påfølgende røyklukt i kabinen. Angsten jeg følte på i disse situasjonene har satt seg i kroppen, og jeg blir urolig og engstelig av alle uventede lyder og bevegelser i lufta. Som det jo er en del av.

Det andre problemet med flyreisene er langt verre, og angår oss alle: Klimagassutslippene som følge av flytrafikk er økende, og i følge en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature utgjør turisme nå nærmere en tiendedel av verdens CO2-utslipp. Dette er verdt å tenke over. Vi nordmenn pleier ofte å unnskylde oss med at vi er så få, og i forhold til alle verdens milliarder så har det ikke så mye å si hva vi gjør. Men flyreiser er ikke jevnt fordelt mellom alle verdens folk. Det er et fåtall av verdens innbyggere som kan skryte på seg samme reiseportefølje som meg de siste tiårene. Og selv om noen av turene jeg har flydd på har vært mer eller mindre nødvendige jobbreiser, så er det mange av dem som har vært ren fornøyelse – en luksus som jeg og vi unner oss fordi vi har råd, men ikke noe som vi må. Det å droppe én eller flere lange flyturer er på mange måter det enkleste og mest effektive hver og en av oss kan gjøre for miljøet. Likevel er ikke nordmenn særlig villige til å gi opp flyturene. I følge en undersøkelse gjort av NHO vil bare 17 % av oss redusere sine flyreiser for å bidra til et grønt skifte. Det kan være mange grunner til at flyturene har blitt en “blind flekk”også for mange som ellers er opptatt av å leve miljøvennlig. Én grunn er kanskje at vi føler at vi trenger å reise for å kunne holde kontakt med venner, kollegaer og familie langt borte, én annen kan være at vi føler at reisene er en måte å kunne oppleve steder og kulturer som er viktige for oss. Eller kanskje vi bare vil være sikret sammenhengende sol i to uker  av sommerferien. For alle som bor nord for Bodø og Fauske er det dessuten ikke så mange alternativer, med mindre man vil starte reisen med veldig mange timer i bil eller buss. Men så var det dette toget fra Narvik da…

Narvik

Verden begynner ved en skinnegang i Narvik. (c) Ingrid M Kielland

Denne sommeren bestemte jeg meg for å gjenoppleve magien fra interrail-somrene for over 20 år siden. Datteren min på 11 år ble med meg, og vi startet reisen vår akkurat som den gang, med bussen fra Tromsø til Narvik. Det var en fin opplevelse, drøyt fire timer i en behagelig buss med gode seter, internettforbindelse, lademuligheter og tid til å høre på podcast sammen. Vel fremme i Narvik gikk turen videre med Svenska Järnväger. Toget fra Narvik til Stockholm tar 19 timer. Med egen sovekupé hele veien kunne vi bare slappe av, lese bøker, kose oss med medbragt matpakke og sitte og se ut av vinduet på de nordsvenske skogene. På kvelden kjørte vi forbi barndommens campingplass-område, og jeg kjente på følelsen av å være med når toget suste forbi. Vognsettet var riktignok litt slitent, og maten i restaurantvogna var ikke noe å rope hurra for. Men jeg fikk fylle opp termosen min med varmt vann helt gratis, banen er elektrifisert (i motsetning til Nordlandsbanen som fortsatt går på diesel) og jeg fikk sove til lyden av hvinende toghjul mot skinnene.

Etter en dag og en natt på hotell i Stockholm (noen luksuser kan man unne seg når man bar blitt voksen og har helårsinntekt) dro vi videre med dagtog fra Stockholm til København. Det tok knappe seks timer, og inkluderte et togbytte i Malmø. I København ble vi værende i fem dager, bodde i leilighet i nærheten av Amager Strandpark og koste oss veldig. Deretter fortsette vi til Berlin, med nok et dagtog via Hamburg. Denne turen skulle ta drøye seks timer til sammen, men siden vi ble forsinket inn til Hamburg fikk vi noen timers venting der på nytt tog med sikre setereservasjoner (alternativt kunne vi ha hoppet på et tidligere tog og satset på å finne oss et ledig sete uten reservasjon). Til sammen brukte vi altså tre dager og en natt av ferien vår på toget. Hvis målet er å komme seg raskest mulig fra A til B kan dette selvsagt høres mye ut. Men hvis man tenker på togreisen som et mål i seg selv blir det annerledes. Jeg synes roen man får på toget til å lese, prate og slappe av er en helt annen enn på et fly. At det tar litt tid gir også en ekstra dimensjon til reisen. Man merker liksom at man er underveis, og ser landskapet når man suser forbi. I Tyskland var det for eksempel både solcelleparker og vindmøller langs skinnene.

Etter en uke i Berlin sammen med Mannen og 15-åringen (som reiste dit med Eurostar-toget fra London) satte vi kursen hjemover til Norge igjen. Egentlig hadde vi planlagt å ta også den turen med tog. Men da jeg skulle bestille billetter i vår sleit jeg med å finne fram på internettsidene til de ulike landenes togselskaper. Nattoget jeg hadde planlagt at vi skulle reise med fra Berlin til Stockholm var først umulig å booke og så plutselig fullt, og dagbillettene til København var ekstremt dyre i følge Deutsche Bahn. I alle fall så vidt jeg kunne forstå av den tyskspråklige bestillings-sida deres. I et anfall av bestillings-panikk endte jeg opp med nettsida til Norwegian, som både var brukervennlig og enkel å finne fram til, og vipps hadde vi flybilletter hjem i stedet. Raskt, joda, men jeg liker fortsatt ikke å fly. I ettertid oppdaget jeg at Danske Statsbaner har brukervennlige bestillingssider for togreiser i hele Europa, såvidt jeg kunne se. Jeg kommer til å satse på dem neste gang. For togkjærligheten holdt seg gjennom ferien, og inntil vi får bygd ut Nord-Norgebanen vil jeg absolutt anbefale alternativet via Narvik til alle som kjenner behovet for å komme ut i verden. Det går alltid et tog.

PS: Buss til Narvik, nattog med egen sovekupè til Stockholm, dagtog til København og deretter Berlin kostet omtrent 3400 kroner for en voksen og et barn. Flybillettene hjem fra Berlin, inkludert drosje til flyplassen, kom på omtrent det samme beløpet.

PPS: Rapport om hvordan det gikk å ha kjøpefri storbyferie følger i neste blogginnlegg.

 

Lenker: