Something´s gotta give… Om endringer, utfordringer og begrensninger

Det er unektelig noe litt selvfokuserende ved å skrive blogg om egne endringsprosjekter. Det kan dessuten bli litt ensidig positivt – for jeg skriver jo stort sett om de tingene jeg er fornøyd med og stolt av, og ikke så mye om det jeg ikke får til. Sannheten er jo ofte at når man legger ekstra fokus og vekt på noe, så er det noe annet som glipper. Vi mennesker har tross alt begrenset mengde av både tid, krefter og viljestyrke .  Something´s gotta give… Så jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om det også.

Konfirmasjonsforberedelser og gjennomføring av konfirmasjon med mange gjester førte for eksempel til at det ble vanskeligere å holde fokus på å bruke elsykkel og buss i stedet for bil i hverdagen. Det ble endel kjøring, noen ganger fordi det var helt nødvendig (nystrøkne duker egner seg ikke så godt for transport på sykkel…) og andre ganger fordi det bare var enklest sånn. Heldigvis er elsyklinga såpass innarbeidet som vane at det ikke var vanskelig å komme tilbake i rutinene igjen med en gang festen var overstått. Jeg fikk også et ekstra lite dytt av å bli invitert til å delta på en “mobilitetskampanje” i regi av CChange og Fremtiden i våre hender. De inviterte ulike mennesker i Tromsø til å gjennomføre en egenvalgt grønn utfordring i løpet av 30 dager, og fortelle om det på ulike sosiale medier. Jeg liker veldig godt tankegangen i CChange. Initiativtakeren, Karen O´Brien, er en av forfatterne bak FNs klimarapport. Hun vet med andre ord mye om hvor avgjørende viktig det er å handle for å begrense de globale klimaendringene til 1,5 grader. Men i tillegg til å forske på dette har hun altså valgt å bidra til endring selv, ved å utfordre andre til å gjøre endringseksperimenter i egen hverdag. Det handler om å gjøre små skritt i riktig retning, som igjen kan inspirere både en selv og andre til nye skritt, og enda flere. Til sammen kan det være slike små skritt som flytter virkelighetsforståelsen og politikken i riktig retning. Sommerfuglvinge-effekter kaller Karen O´Brien det for et sted.

Min egenvalgte utfordring til meg selv i forbindelse med denne kampanjen er å bruke elsykkelen også til sånne transportetapper der jeg vanligvis ville tatt bilen – altså etapper som er litt mer enn bare til og fra jobb. Jeg kom litt seint i gang, både på grunn av konfirmasjonen og fordi jeg har vært syk og ligget hjemme på sofaen med forkjølelse, men på mandag i denne uka prøvde jeg ut hvor mye last jeg kunne få på elsykkelen når jeg skulle levere tilbake cateringboksene til Globus. Boksene var tomme og lette, men ruvet godt i høyden. Med noen gode sykkelstrikk til å feste dem med gikk det faktisk helt fint å sykle dette lasset fra Kvaløysletta til sentrum.

20180604_100815

Så langt, så vel. Jeg syklet hit og dit mandag og tirsdag, til tross for slushregnet vi har blitt velsignet med nå i juni. Onsdag var det duket for frokostmøte om dette mobilitetsprosjektet, og jeg hadde gledet meg til å være med og høre om hvilke erfaringer de andre deltakerne hadde gjort seg, og fortelle litt om mine egne. Sånn ble det ikke, for jeg er fortsatt forkjølet og tirsdag kveld kjente jeg at kroppen hadde fått nok stress for noen dager. Jeg har begrenset møtekapasitet etter at jeg var utbrent og sykemeldt i fjor vår, og ofte oppdager jeg at møtefrekvenser og møteplaner som før føltes helt overkommelige ikke lenger er så lett å gjennomføre. Dermed ble det hjemmekontor og ingen transportetapper overhodet den dagen, og de ambisiøse planene mine om å teste ut en enda lenger buss- og sykkeltur som erstatning for bil ble lagt helt på is. Kanskje senere en gang.

En annen ting som glapp litt oppi alle konfirmasjonsgreiene og forkjølelsen etterpå var fokuset på å kutte matsvinn ved å spise opp alle rester og alt som finnes i kjøleskapet. De siste dagene har jeg funnet stadig nye bokser med mugne jordbær, tørre gjenglemte matpakker, yoghurt med svart belegg og andre udelikate saker, og mye må bare kastes. De to kvarte tørre brødene vi hadde liggende i skuffa klarte jeg derimot å redde, med god hjelp av den nyslåtte konfirmanten. Ostesmørbrød er et sikkert stikk med gammelt brød, en annen mulighet er å legge de tørre brødskivene i et sammenvispet egg og et melkeskvett for å lage arme riddere. Målet de neste ukene er å spise opp alt det som kan spises i kjøleskap og fryser, sånn at vi ikke har altfor mye rester når ferien starter. Det betyr samtidig at jeg må være mindre streng på målet mitt om å redusere kjøttforbruket – siden en del av disse restene som ellers ikke blir spist er nettopp kjøtt. Something´s gotta give.

 

Moralen er kanskje at det er vanskelig å fikse alt på en gang. Noen ganger klarer vi ikke å gjennomføre de fine forsettene, men det betyr jo ikke at det er meningsløst å ha dem. CChange handler sånn som jeg forstår det om å være villige til å prøve, og bevege seg i riktig retning. Selv om man må gi litt opp innimellom.

One thought on “Something´s gotta give… Om endringer, utfordringer og begrensninger

  1. Pingback: Dekksgutt i livet og kaptein på eget skip | 365fri

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s