Miljøvennlig konfirmasjon – hvordan gikk det?

Ei fin konfirmasjonshelg er overstått. Som det ble understreket av Humanetisk Forbund under seremonien i Kulturhuset kommer ordet konfirmasjon fra det latinske confirmare som betyr å styrke, støtte og bekrefte. Siden konfirmanten hadde ønsket seg en mest mulig miljøvennlig konfirmasjon var det viktig for meg å støtte og bekrefte dette ønsket, i tillegg til at jeg selvsagt skulle prøve å holde min egen kjøpestopp. Så hvordan gikk det?

Konfirmanten fikk som nevnt ny dress. Vi gjorde på forhånd litt research på hva slags miljøprofil og etisk ansvar de ulike kleskjedene tok. Varnergruppen, som bl.a. eier Dressmann-kjeden, har fått flere gode omtaler de seneste årene, og vi valgte derfor å handle der. Fra tanta si fikk han også et nytt håndlaget skinnbelte laget på miljøvennlig vis. Den endelige miljøprofilen på dette innkjøpet avhenger likevel av bruken. En konfirmasjonsdress kan vare lenge. Den gang Norge var et fattigere land var konfirmasjonsdressen ment å vare hele livet. Det spørs vel litt om denne dressen varer så lenge, men det var i alle fall et mål å finne en klassisk utseende dress som kan brukes til mange ulike anledninger i mange år. Resultatet ble en veldig fin og stilig ung mann, i følge den stolte mor.  Konfirmantens søster var også nydelig i ny-arvet bunad som ble sydd til min mamma for 35 år siden, konfirmantens far hadde dress hengende i skapet og konfirmantens mor kjøpte altså nytt underskjørt til bunaden sin.

20180526_151109

(c) Ingrid M Kielland

Maten i konfirmasjonen bestilte vi fra Globus Internasjonal Kafé. De leverte en internasjonal tapas som etter konfirmantens ønske var helt uten kjøtt. Maten var helt nydelig, og emballasjen er delvis resirkulerbar og delvis gjenbruks (varmeisolerende isoparkasser som leveres tilbake til Globus etter bruk). Kakebordet etterpå var et klassisk  familie-og-venner-prosjekt, der både konfirmantens mormor, morfar, tante, mor og diverse venner hadde bidratt. Og hvis noen lurer – krem, bær og marsipanlokk gjorde susen for det litt flate sukkerbrødet.

20180525_110250

(c) Ingrid M Kielland

Bordet ble dekket med et utvalg hvite og lyse duker og tøyservietter. Noe hadde jeg selv, noe lånte jeg fra mamma og tanta mi. Glass, tallerkener og bestikk fantes i festlokalet, i tillegg sto det fine turkise telyslykter der som vi brukte. Bordet ble pyntet med blomster i forskjellige glassflasker og Norgesglass som jeg har samlet i løpet av det siste året. De eldste glassene kommer fra besteforeldrehjemmet mitt i Trondheim, mens noen av glassflaskene var en tom Sweet Chilli Saus-flaske, en soyasaus-flaske og en balsamico-flaske som opprinnelig ble kjøpt på ferietur i Toscana for noen år siden. Blomster måtte jeg kjøpe, siden mulighetene for å plukke villblomster i Tromsø i mai fortsatt er små. (Heldigvis, får jeg si, sånn som klimaet endrer seg i hurtigtogfart.)

Bordkort laget jeg av papp fra noen gamle skoesker, avispapir og noen sider revet ut fra en gammel notisbok. Jeg laget også et gratulasjonskort til konfirmanten på omtrent samme måte, med farget papir vi hadde i hus. Konfirmasjonsgavene han fikk fra oss foreldre og søsteren sin var en fotobok med bilder fra hele livet hans, en hjemmestrikket ullgenser med garn fra garnlageret mitt, og et bidrag til ny gitar.

Jeg kom meg altså i mål uten å kjøpe noe annet til konfirmasjonen enn mat og blomster, som begge deler er innafor kjøpestopp-reglene, og et underskjørt. Det kan likevel ikke stikkes under en stol at en konfirmasjon med mange tilreisende gjester, de fleste med fly, vanskelig kan kalles miljøvennlig. Som en ekstra gave til konfirmanten ga jeg han derfor en dobbel årskvote med CO2-utslipp for gjennomsnittsnordmannen, dvs tilsammen 22.000 tonn. Dette kjøpte jeg fra Choose, et nytt norsk selskap som baserer seg på å kjøpe opp CO2-kvoter i industrimarkedet. Ved at disse kvotene blir fjernet fra markedet vil prisene på kvoter etterhvert stige, samtidig som kvotesalget gir inntekter til FNs bærekraftarbeid. Jeg er litt ambivalent til kvotekjøp i utlandet dersom det brukes som en unnskyldning til å ikke gjøre noe med å redusere utslippene våre i Norge. Men som et ekstra tiltak ved siden av å gjøre det vi kan selv synes jeg det er smart. Ikke er det dyrt heller. Og med dette kvotekjøpet tror jeg at jeg kan fastslå at det ble en klimanøytral konfirmasjon. Det synes jeg er en fin måte å gå inn i voksenlivet på. Takk for utfordringa, og gratulerer med dagen nok en gang!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s