Drømmen om perfeksjon

Hva er det som driver kjøpetrangen, den som handler om noe ut over de grunnleggende behovene? Én av drivkreftene er kanskje drømmen om noe bedre, noe som er finere, nyere, mer velfungerende eller bare helt perfekt? Jeg kjenner litt på den drømmen akkurat nå. Det å arrangere konfirmasjon for tilreisende familie, slekt og venner føles visst litt som avsluttende eksamen i “voksenskolen” for meg. Riktignok får vi som alltid masse hjelp fra foreldrene mine, søsken og andre, men det er nå likevel jeg og mannen som skal være vertskapet og stå som ansvarlige for det hele. Problemet er at jeg føler at det er så mange ulike grener man skal eksamineres i. Pent strøken bunadsskjorte, fint antrukket konfirmant, koselig pyntet festlokale, rent og ordentlig i alle kriker og kroker i huset, god mat (der har vi heldigvis bestilt catering) og ikke minst: den perfekte marsipankaka med høy og luftig sukkerbrød-bunn.

Det siste året har jeg hatt en eller annen merkelig sukkerbrød-forbannelse hvilende over meg. For hver gang bunnen har kommet ut av ovnen med den triste dalbunnen i midten av kaka har jeg googlet nye råd om hvordan man skal få det perfekte sukkerbrødet. Pisk eggedosisen leeenge. 10 minutter? Check. 15 minutter? Check. Kle hele formen, og ikke bare bunnen, med bakepapir? Check. La kaka stå til avkjøling i ovnen med åpen dør før du tar den ut? Check. Jeg har prøvd alle rådene. Og fortsatt synes jeg kaka ikke blir helt sånn som det indre bildet jeg har sett for meg. Siden jeg ikke var fornøyd denne gangen heller, prøvde jeg på nytt. Resultatet: To ganske like sukkerbrød, helt greie, men ikke superhøye og superfluffye.

20180524_133338.jpg

Og det var da jeg endelig innså at jeg kanskje jakter på et kakeideal som rett og slett ikke er oppnåelig for en alminnelig hjemmekokk med doktorgrad i helt andre ting enn kakebaking, og at det kanskje er helt ok. Dessuten er jo det viktigste med sukkerbrød all kremen og syltetøyet og det andre gode man skal fylle den med?

I all googlinga mi etter det perfekte sukkerbrødet har jeg dessuten oppdaget noe annet, nemlig at alle rådene som regel blir krydret med reklamer for det perfekte bakeredskapet som skal hjelpe deg å få den perfekte kaka. Fin ny kjøkkenmaskin, spesialkakeform, vakker slikkepott eller fancy kakeskjærer til å dele sukkerbrødet i flere lag. Så i den forbindelse tenkte jeg at jeg skulle dele mitt aller beste redskap for deling av sukkerbrød. Nemlig en sytråd:

20180524_141932

Metoden er som følger: Skjær et lite snitt med kniv langs kanten av hele kaka. Legg sytråden langs snittet, og knyt en knute. Dra knuten sammen slik at sytråden skjærer seg gjennom kaka. Når knuten er knytt er kaka delt i to. Gjenta med den tykkeste delen, og dermed er kaka delt i tre. Sukkerbrød som lar seg dele i tre er per definisjon høye nok. Så nå har jeg et stykk sukkerbrød klart til pynting, og en ekstra ferdig delt liggende i fryseren, i tilfelle rottefelle.

Og dagens lærdom til meg selv er altså at det er viktig å ikke miste det viktigste av syne i jakten på det perfekte: Nemlig å ha en fin og hyggelig konfirmasjon med koselige gjester og verdens flotteste og fineste konfirmant som skal få så mange lovord på dagen at det kommer til å blir rent pinlig for han. Jeg gleder meg!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s