Plastfri og kjøpefri på en gang?

Hvordan teste ut nye plastfrie løsninger når jeg ikke skal kjøpe meg nye dingser? 

Etter at jeg sydde meg brødposer og skrev om å ta fri fra plasten, har jeg fått mange tips om såkalt bivokspapir som et bærekraftig alternativ til plastfolie-innpakning. Det finnes flere nettsteder som selger dette, som kort fortalt er et tøystykke innsatt med bivoks og noen andre naturlige stoffer. Voksen gjør stoffet stivt, men samtidig formbart, og papiret kan dermed brukes til å brette over skåler eller pakke inn mat i. Jeg synes det virket lurt, men samtidig er jo poenget med å ha kjøpefri at jeg ikke skal kjøpe nye greier bare fordi det virker lurt. Miljøvennlighet kan riktignok brukes som en unntaksregel, men kun dersom jeg er sikker på at det jeg kjøper faktisk vil ha en positiv miljøeffekt og kommer til å bli brukt. Alle tester av miljøvennlige gjenbruksalternativer opp mot engangs-varianter viser at miljøregnskapet avhenger av hvor mange ganger alternativet faktisk blir brukt. Dette gjelder både for handlenett i tøy versus plastposer og tøybleier versus engangsbleier, og jeg regner med at det samme blir greia med bivokspapir versus plastfolie: Hvis man skal ta hele produktsyklusen med i beregninga, og tar hensyn til at bomull er ressurskrevende å dyrke og bivoks er en begrenset ressurs, hjelper det miljøet lite om jeg kjøper meg en pakke fine bivokspapir som jeg bruker ti ganger før de “forsvinner” inni kjøkkenskuffa mi. Med andre ord: Jeg var skeptisk. Men samtidig hadde jeg jo lyst til å teste.

Heldigvis finnes det mange fine oppskrifter på DIY-miljøløsninger på nettet, altså Do It Yourself, også Gjør Det Selv Bivokspapir. Og siden jeg både hadde stoffrester og rester av bivoksplater i skapet bestemte jeg meg for å lage hjemmelaget bivokspapir for å teste konseptet selv – helt kjøpefritt.

Første “papir” ut var et stykke av samme gardinstoff som jeg har sydd brødposer av. Altså et litt tykt bomullsstoff med trykk.

Det som tok lengst tid var å kutte bivoksplaten opp i småbiter, og spre disse utover tøystykket. Voksen smeltet raskt i stekeovnen, og etter å ha blitt nedkjølt stivnet tøystykket og lignet ganske riktig nå mer på papir. Her har jeg brukt det til å pakke inn en åpen pakke med Norvegia. Siden stoffet jeg brukte var nokså tykt ble også bivokspapiret heller stivt. Jeg er også bittelitt bekymret for om fargestoffene som er brukt kan sette av smak, eller enda verre giftstoffer, dersom de kommer direkte i kontakt med maten. Jeg har selvsagt vasket stoffet før bruk, men det blødde litt rødfarge ut i stoffet rundt når det ble gjennomtrukket av den varme voksen. Derfor føltes det tryggest å bruke papiret utenpå plastpakningen som osten kom i. Det har likevel en funksjon med ekstra innpakning for å unngå at det slipper luft inn. Vanligvis bruker vi en plastpose til dette, så hvis vokspapiret kan erstatte den kan det jo være til hjelp.

Jeg så at noen av de proffe bivokspapirlagerne brukte gammelt sengetøy som utgangspunkt. Det er jo helt klart tynnere enn gardinstoffet mitt, og jeg bestemte meg for å lage noen flere papir med utgangspunkt i et gammelt barneputetrekk som ikke lenger er i bruk. Nå lagde jeg et stort, og to små papir:

Den gule bivoksen farget det rosa stoffet orange. Siden jeg hadde lagt bivoksbiter utover stoffet ble det ikke helt jevnt fordelt over det hele, og den største biten burde kanskje ha en runde til med voks egentlig. Men jeg har såvidt rukket å tatt det i bruk og testet litt:

En liten bit på ca 15 * 15 cm var passelig til å pakke inn et halvt eple. Som dere ser har det foreløpig holdt seg veldig fint i kjøleskapet noen timer. Den store biten passer til å dekke en stor glassform med middagsrester. Jeg må riktignok vente til maten er helt avkjølt, for jeg merket at voksen smelter lett (ved ca 62 grader). I tillegg skal bivokspapir ikke brukes til å pakke inn kjøtt og fisk, men grønnsakslasagne bør gå bra.

Så langt er jeg avventende positiv til konseptet bivokspapir. Det gjenstår å se hvor ofte det blir brukt, og hvor lett det er holde rent. De proffe papirene inneholder jojobaolje og harpiks i tillegg til bivoks, og det gjør dem kanskje litt bedre enn mine. Hvis jeg finner ut at dette virkelig er løsninga med stor L kan jeg jo vurdere å kjøpe noen sånne også.

Og hvordan går det med brødposene da? Dem er jeg veldig godt fornøyd med, både til ferskt brød og til frysing. Den største forskjellen på tøyposene og plastposene er at skorpa blir hardere i tøyposene. Jeg synes det smaker bedre, men det er nok litt smak og behag, for mannen liker myk brødskorpe best. Den største ulempen er at det blir mye mer smuler på brødfjøla. Til gjengjeld innbiller jeg meg at brødet blir litt mindre falleferdig også, men det kan være tilfeldigheter. Alt i alt regner jeg med at jeg kommer til å holde på dette konseptet. Det kan til og med hende at jeg syr noen for å gi bort i gave. Slekt og venner er herved advart. 😉

Linker til informasjon, egenproduksjon og kjøp av bivokspapir finner dere her:

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s