Frihetsfølelsen

“He who knows that enough is enough will always have enough.”
Lao Tzu

Fire uker inn i det kjøpefrie året merker jeg at det funker. Det føles befriende å ikke trenge å lure på om det er noe jeg trenger å kjøpe. På skitur i lysløypa i dag kjente jeg sola i ansiktet og tok meg i å nynne på Tre små kineseres gjennombruddshit 365 fri. Sangen handler egentlig om ufrivillig frihet i form av arbeidsløshet, og den dobbeltheten er en grei påminnelse. Det er stor forskjell på å velge å ikke kjøpe noe, og å ikke ha noe valg. Jeg er veldig klar over at jeg er privilegert. Bloggen 365fri skal handle om denne privilegerte friheten, og om jeg klarer å holde på den i et helt år?

20180127_115100

Å gå på ski med sola i ansiktet føles fantastisk etter to måneders mørketid. (c) Ingrid M Kielland

Tanken på et kjøpefritt år har kommet fra mange steder. Det er ikke noen ny idé, og det finnes både bøker, blogger, avisartikler og andre slags innlegg på internett, både på norsk og engelsk om konseptet. Begrunnelsene kan være alt fra å spare penger til å spare miljøet. For meg er det først og fremst det siste. Når jeg vet at forbruksveksten er mer enn jorda kan tåle, og ønsker at det skal tas politiske grep for å gjøre noe med det, føltes det etterhvert meningsløst å ikke begynne med meg selv. Søsteren min har gjennomført to (kortere) perioder med kjøpestopp tidligere. Frihetsfølelsen hun fortalte om var noe av det som tiltalte meg. Etter å ha kjent på at jeg virkelig har alt jeg trenger av klær, utstyr og ting begynte tanken på å gjennomføre et kjøpefritt år å vokse. Det er ikke det at jeg handler så mye, mener jeg selv. Det er bare det at jeg strengt tatt ikke trenger mer, og jeg trenger heller ikke å bidra mer til overflodssamfunnet enn jeg allerede gjør. Det føltes likevel skummelt å skulle bestemme meg for noe sånt, og vanskelig. Og hvorfor gjøre så mye ut av det, hvorfor si det høyt, hvorfor lage en blogg? Først og fremst for å forsterke beslutningen. Er det sagt, så er det virkelig.

Et råd jeg har fått fra flere er å ha noen tydelige og enkle regler. Mine er: Jeg skal ikke kjøpe nye klær, nytt sportsutstyr eller nye ting til meg selv. Hvis noe jeg har blir ødelagt skal jeg primært forsøke å reparere det (det er lov å kjøpe reservedeler), eventuelt prøve å kjøpe nytt via bruktsalg. Det er lov å kjøpe ting som ungene mine trenger (klær, utstyr), hygieneartikler, forbruksvarer (lys, servietter o.l.), blomster, fotobøker og gaver – men jeg skal alltid undersøke muligheten for å bruke noe jeg har fra før eller kjøpe brukt først. Det er også lov å gjøre langsiktige investeringer dersom de er strengt nødvendige og/eller miljøvennlige. Av førstnevnte type er materialer til å bygge rekkverk til verandaen på hytta, av sistnevnte er ny rentbrennende peis. (To mulige unntaksregler: Jeg vurderer å åpne for å kjøpe noe til meg selv i sommerferien, og å kjøpe garn på visse vilkår – mer om det senere.)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s